ANMELDELSE

Pressemelding

Vedlagt er en anmeldelse av ulovlige kattedrap i Leikanger i Sogn og Fjordane.

NOAH for dyrs rettigheter, Dyrebeskyttelsen Norge, Dyrebeskyttelsen Sogn og Fjordane og Norsk Huskattforening str bak anmeldelsen. Den retter seg mot to personer i Leikanger som har startet sin private avlivingsaksjon mot katter, uten vedtak fattet med hjemmel i lov, uten forhndsvarsling og uten flge dyrevernlovens forskrifter om avliving av katt. Avlivingen innebrer klare brudd p bestemmelser i forvaltningsloven, straffeloven, dyrevernloven og viltloven.

Dyrevernorganisasjonene var tidlig i kontakt med kommunen, dyrevernnemnda og Mattilsynet angende samarbeid om kastrering og omplassering/oppflging av de aktuelle kattene (ca. 10 stykker). Det ble ogs tatt kontakt med en av de n anmeldte personene, i hp om f et samarbeid med henne om innfanging av kattene for overtakelse av dyrevernorganisasjonene. Da det ikke lykkes, ble det gjort forsk p f dyrevernnemnda og Mattilsynet til trekke tilbake fellene som de hadde lnt ut til den lovstridige avlivingsaksjonen. Da ogs det viste seg vre umulig, var anmeldelse den eneste utveien for f stoppet de ulovlige drapene og f signalisert det uakseptable i at privatpersoner tar seg til rette overfor dyr.

Vi arbeider n med et fellesskriv til landets kommuner og avdelinger av Mattilsynet, der vi viser til gjeldende lovverk og skisserer en anerkjent og effektiv internasjonal modell for kastrering og oppflging av katter som bestandsregulerende tiltak.

Kontaktpersoner for NOAH:

Siri Martinsen, leder og veterinr i NOAH, tlf. 95 94 44 99

Jenny Berg-Rolness, NOAH - Sogn og Fjordane, tlf. 57 74 06 03

ANMELDELSE

NOAH for dyrs rettigheter, Dyrebeskyttelsen Norge, Dyrebeskyttelsen Sogn og Fjordane og Norsk Huskattforening (NHF) anmelder med dette

Sunneva Husab, Hellebergv. 9, Leikanger

og Bjarne Asperanden Sjthun, Sognefjordv. 99, Leikanger

for ulovlig avlivingsaksjon av katter p Sunneva Husabs eiendom i april 2006, noe Husab pent erkjenner.

Bakgrunnen for anmeldelsen

Man har gjennom tips fra yenvitner og samtaler med Husab, ftt kjennskap til den lovstridige avlivingsaksjonen som gjennomfres i privat regi p Leite i Leikanger. Aksjonen er ikke varslet, verken gjennom annonsering, oppslag eller annen form for melding til beboerne. Feller utlnt av dyrevernnemnda/Mattilsynet brukes til innfanging av kattene. Avlivingsaksjonen organiseres av Sunneva Husab og gjennomfres i samarbeid med jeger Bjarne Asperanden Sjthun. Kattene skytes i fella eller andre steder p Husabs eiendom. S langt er det avlivet 7 katter, hvorav 5 katter hrer til p Leite, mens 2 er kommet til fra andre steder. De 5 kattene p Leite er avkom etter Mlfrid Hagheims katter, og resultat av manglende formeringskontroll. Hagheim er sterkt imot avlivingsaksjonen. Man viser til at Sunneva Husab ogs i fjor var engasjert i avliving av katter p Leite. Utover de 15 kattene som kommunen avlivet etter vedtak, foretok hun ogs den gang sin private avlivingsaksjon, og avlivet etter eget utsagn 15 katter. Avliving ved skyting innebrer at eventuell identitetsmerking i form av mikrochip eller retatovering ikke blir klarert, og det er dermed stor fare for at eide katter blir avlivet.

Dyrevernnemnda, Mattilsynet og kommunen er informert om den private avlivingsaksjonen, men det er ikke fra noen instans fattet vedtak om avliving. Kommunen, ved kommunelegen, kan ikke finne grunnlag for fatte avlivingsvedtak av smittevernhensyn, og dyrevernnemnda/Mattilsynet finner ingen grunn til fatte et lignende vedtak av dyrevernmessige grunner. Den private avlivingsaksjonen gjennomfres fordi kattene oppfattes som en plage av Sunneva Husab. Til tross for at hun er informert om at aksjonen er lovstridig og at NOAH, Dyrebeskyttelsen og NHF nsker omplassere kattene, gir hun uttrykk for at hun vil fortsette avlivingen inntil hun har fjernet de umerkede kattene som kommer inn p hennes eiendom. Det m gjres oppmerksom p at det ikke er merkeplikt av katter i Norge.

Kommunens adgang til avlive katter

Kommunestyret gis adgang etter smittevernloven 4-1 til treffe vedtak om avliving nr dette er ndvendig ut fra smittevernhensyn. Kommunelegen kan i hastesaker ogs treffe slike vedtak, jfr. 4-1, 5. ledd, pkt. 2. Smittevernloven gir bare hjemmel til treffe vedtak om fanging og avliving nr dette er ndvendig for forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for motvirke at den blir overfrt.

Det fremgr videre klart av lovens oppbygging at det stilles krav om helt ekstraordinre tilfeller, hvor det har oppsttt fare for spredning av en eller flere konkrete sykdommer, jfr. ordlyden almennfarlig innledningsvis i bestemmelsen. Det at hjemlse katter generelt og teoretisk kan vre smittespredere, antas ikke vre tilstrekkelig grunnlag for foreta avliving. Det gis heller ikke anledning til avlive hjemlse katter p bakgrunn av at de anses som et irritasjonsmoment i hverdagen.

Med unntak av det ovennevnte gis det kun adgang til avliving ut fra dyrevelferdsmessige hensyn. Det vil si avliving av syke og skadete dyr som ikke har mulighet til bli friske, jfr. dyrevernloven 6. Det er imperativt, hvis avliving av hjemlse syke katter skjer, at eide og friske katter skilles ut. Alle innfangede katter m straks underskes for individmerking, slik som retatovering, mikrochip, halsbnd el.l.

Det m foreligge rutiner for videre behandling av friske katter som ikke er merket. Selv om det er oppfordret til at alle merker sine katter, kan man risikere at katteeiere i omrdet ikke har ftt med seg dette varselet. Videre kan katter vandre langt og derfor kan umerkede katter vre eide katter fra andre steder. Under en avlivingsaksjon m det garanteres at ingen, verken friske eller eide katter, merket eller ikke, blir avlivet. Det er per i dag ingen merkeplikt p katter i Norge. At man ber innbyggerne merke sine katter i forbindelse med aksjonen endrer ikke dette. Avliving av friske og eide katter er skjedd flere ganger tidligere ved liknende aksjoner. Avliving av friske og eide dyr er ulovlig.

Det rettslige grunnlag for anmeldelsen

Straffeloven

Private personer kan ikke avlive andres eide dyr, dette flger blant annet av strl. 291 og 391. Katter vil etter lovverket alltid relateres til en menneskelig eier, og er som sdan en "gjenstand" som tilhrer "en annen". Den som tar livet av en eid katt, eller medvirker til det, kan derfor straffes for skadeverk etter disse bestemmelsene. Straffen etter 391 om skadeverk, er bter eller fengsel inntil tre mneder.

Straffelovens 407 uttaler at den som krenker en annens rett, ved fange eller drepe dyr som ikke er i noens eie, straffes med bter. Dette omfatter hjemlse katter. Man har ikke lov til krenke grunneiers rett ved g inn p hans eiendom og ta katter til fange.

Dyrevernloven

Dyrevernlovens 1 omfatter alle slags dyr, inkl. katter, bde eide og hjemlse. Overtredelse av dyrevernloven kan straffes med bot eller fengsel, jfr. 31.

Dyrevernloven 6 annet ledd fastslr at avliving av dyr man treffer p, bare kan skje nr dyret er s sykt, skadet eller hjelpelst at det ikke kan bli bra igjen, og nr avliving er ndvendig for hindre mer lidelser for dyret. Avliving av hjemlse og forvillede katter er etter denne forstelse forbudt med mindre de er s syke, skadet eller hjelpelse at livet ikke str til redde.

Oslo Namsrett kjennelse av 29. mai 1997 uttaler at borettslaget:

"vil vre uberettiget bde til innfanging og avliving av katter - enten det n dreier seg om katter som noen eier --- eller det er snakk om herrelse katter---og det ikke sees foreligge noen hjemmel for unntak som er aktuell i det foreliggende tilfelle."

Retten er klar - avliving av eide og hjemlse katter er forbudt uten srskilt hjemmel.

Forskrift om avliving av hund og katt, 1, punkt 1, som omhandler bruk av skytevpen, fastslr at avliving av hund og katt kan bare foretas med skudd mot dyrets hjerne fortrinnsvis med haglgevr, eventuelt annet dertil egnet skytevpen som avfyres p en avstand tilpasset det vpen som anvendes, og mens dyret er i ro. Avlivingen m foretas av person som er kyndig i bruk av vedkommende skytevpen.

Dette innebrer at skudd mot katt som ikke er fiksert er lovstridig. Bjarne Asperanden Sjthun har ved skyte katter i bevegelse p avstand brutt avlivingsforskriften.

Viltloven

Avliving av friske katter vil vre i strid med viltloven 3 frste ledd om fredning, og straffbart etter viltlovens 56, jfr. 3 annet ledd om forbud mot jage fredet vilt.

Viltloven freder som kjent alle viltlevende landpattedyr i Norge utenom de fastsatte jakttider som er fastsatt for enkelte dyreslag. I viltloven er i tillegg viltbegrepet utvidet til gjelde arter som er eller var tamme, og som kan danne viltlevende bestander i norsk fauna. Et typisk eksempel er tamrein som etter omstendighetene blir villrein ved at de "forviller" seg i fjellet og kommer under viltlovens domene. Et annet eksempel er den amerikansk importerte minken som var et fremmed-element i norsk fauna, men som n faller under viltloven med dens fredningsbestemmelser og jakttider. P samme mte er det ikke noe hinder for at huskatten forviller seg og blir "villkatt", og dermed faller under viltlovens beskyttelse som fredet.

Forarbeidet til viltloven bygger p at forvillede katter omfattes av viltloven og flgelig er fredet. I NOU 1974: 21 ble det foresltt som et unntak fra fredningen, at grunneieren kunne skyte omstreifende katter p egen grunn. I Ot.prop. nr. 9 for 1980-81 ble forslaget inntatt som 52 i utkast til ny viltlov som et unntak fra fredningsbestemmelsene. Avlivingsadgangen for grunneieren var ny i forhold til dagjeldende lovgivning. Forslaget vakte et ramaskrik da det ble kjent, og det ble forkastet under stortingsbehandlingen.

De begrensninger som ble satt p adgangen til avlive katter, viser at avliving av katter ikke kan skje uten srskilt lovhjemmel. Nr forslaget ikke ble lov, er det p det rene at det m hjemmel til for ha rett til avlive katter, og at slik hjemmel ikke er fastsatt i viltloven.

Det foreligger en rettsavgjrelse av sprsmlet om hjemlse eller forvillede katter hrer under viltloven. I kjennelse av den 29. mai 1997 uttaler Oslo Namsrett at:

" --- herrelse katter, som m antas omfattet av viltlovens bestemmelser, hvoretter alle viltlevende landpattedyr i utgangspunktet er fredet ---"

Rettens utsagn er klar tale. Hjemlse katter hrer under viltloven og er fredet.

Europakonvensjonen til beskyttelse av kjledyr

Heller ikke i Europardets konvensjon om beskyttelse av kjledyr finnes det noen egen og selvstendig hjemmel for avlive innfangede dyr. Man m fortsatt bygge p hva som internrettslig gjelder som hjemmel for slik avliving.

Forvaltningsloven

Ethvert vedtak som medfrer inngrep i den enkelte borgers rettsfre, ogs innfanging og/eller avliving av katt, krever hjemmel i lov eller forskrift utferdiget i medhold av lov. Kommunestyret kan blant annet vedta slik avliving, men det er strenge vilkr. Fremgangsmter for fatte vedtak om inngrep overfor katter m flge forvaltningslovens regler om veiledning ( 11), befaring ( 15), forhndsvarsling (16), utredningsplikt ( 18), skriftlighet (23), begrunnelse ( 24-25), underretning (27) og klageadgang (28-29).

Vedtak hvor hjemmel mangler eller Forvaltningsloven ikke er fulgt er ugyldige. Gjennomfringen kan stanses ved begjring om midlertidig forfyning ved namsrett.

Konklusjoner

Det er fastsltt at det trengs positiv lovhjemmel for avlive katter. Slik hjemmel for avliving av katt finnes bare i dyrevernloven 6 annet ledd, og gjelder syke, skadete eller hjelpelse katter som er i en slik tilstand at helbredelse ikke er pregnelig, og i Smittevernloven 4-1, for forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller forhindre at den blir overfrt. Foreligger ikke betingelsene etter disse bestemmelsene, er avliving forbudt og kan ikke skje. Friske katter kan fremmede ikke avlive p egen eller andres grunn enten det dreier seg om eide, hjemlse eller forvillede katter.

Konklusjonen er kort fortalt at det er forbudt avlive

- katter som er i noens eie (strl. 291 og 391)

- friske katter (dyrevernloven 6)

- hjemlse katter p egen eller andres grunn (strl. 407, viltloven 3)

Sunneva Husabs avliving av katter, som kan vre bde eide og hjemlse, p egen grunn og uten forhndsvarsling, bekrefter klare og grove brudd p bestemmelser i dyrevernloven, viltloven, straffeloven og forvaltningsloven. NOAH, Dyrebeskyttelsen og NHF ber om at saken etterforskes p dette grunnlag og at det reises sak mot Sunneva Husab. Det lovstridige i den private avlivingsaksjonen er penbar, enten kattene regnes som eide eller eierlse. Det finnes ingen lovhjemmel for en slik privat avlivingsaksjon. Avliving av katter kan kun foretas i samrd med eier og etter vedtak fattet med hjemmel i lov. En subjektiv oppfatning av plage er ingen legitim grunn for avlive katter. Om dette skulle bli sedvane ville det innebre at katter i Norge i realiteten ble lovlse og fritt vilt. Halsbnd kan falle av og merking i form av retatovering og mikrochip lar seg ikke avlese med mindre kattene blir brakt til veterinr. Det er ikke merkeplikt av katter og heller ingen lovhjemmel for avlive omstreifende katter.

Bjarne Asperanden Sjthun har etter eget utsagn ikke innhentet polititillatelse fr avlivingsaksjonen til skyte innenfor tettbebyggelsen, og han har dermed opptrdt uansvarlig og i strid med regelverket.

Det er svrt viktig sl hardt ned p dette, for avverge en situasjon der folk tar seg til rette og avliver ethvert dyr som skaper bry. Manglende reaksjoner overfor ulovlige avlivingsaksjoner som den p Leite, innebrer at dyr str i fare for miste sitt rettsvern og bli fritt vilt. Det vil skape en utrygg og uholdbar situasjon bde for dyr og deres eiere.

Avliving av hjemlse katter er en uetisk og kortsiktig lsning p et stort dyrevelferdsproblem. Hjemlse dyr er et menneskeskapt problem, og slike problem m lses med anstendige metoder, og ikke minst innenfor lovens rammer. NOAH, Dyrebeskyttelsen og Norsk Huskattforening ber om at den ulovlige avlivingsaksjonen p Leite i Leikanger blir stoppet umiddelbart.

Med vennlig hilsen

Dyrebeskyttelsen Norge Norsk Huskattforening

Jannicke Gram Bodil Eikeset

Juridisk rdgiver Leder

Sign. Sign.

Dyrebeskyttelsen Sogn og Fjordane NOAH for dyrs rettigheter

Randi Aarethun Siri Martinsen Jenny Berg-Rolness

Leder Leder Saksbehandler

Sign.. Sign.