Katters atferd

Stedsans hos katt
Hva gjr man nr katten ikke bruker kattetoalettet?
Om ureinslighet/urinmarkering hos katter
Villkatter og tamkatter
Kvinner for sin katt
Kattens sosiale liv
Kattens sprk
Kattunger gis bort for tidlig
Nr er kattungene leveringsklare?
Om adferdsterapeuter
Foreningen Norske Etologer stiftet i 2011
Nyttige lenker

En fordypningsoppgave til Dyrepleierutdanningen ved Norges Veterinrhgskole tar for seg atferd hos innekatter med vekt p problematferd. Les oppgaven her.

Eksterne artikler om kattens atferd:
Atferd hos katter (Felis silvestris catus) p omplasseringssentre og etter adopsjon Masteravhandling av Kristina Kristiansen og Oda Landfald
Har katten flelser? av Connie Garfalk
Urenslighet hos katt av Merete Tvedt
Kattens atferd og forhold til mennesket av Bjarne O. Braastad

NHF har inngtt samarbeid med Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr. Les brev.

Stedsans hos katt

I min forskning viste jeg at katter som greier g hjem over lengre avstander er over halvannet r, og gjerne hannkatter. I naturen er det ogs slike katter som har behov for g langt, for eksempel i forbindelse med paringstida hos hannkattene.

Men stedsansen m f utvikle seg, ved gradvis vre lenger og lenger unna hjemstedet. Hvis katter bare holdes innendrs til de er halvannet r, er det ikke rare stedsansen de utvikler. Derfor br katter vre ute s snart de kan, men under oppsyn av mennesker. Sm kattunger gr ikke langt. Men forutsetningen for slippe kattunger ut, for eksempel ved rundt 4-5 mneders alder, er at de er godt kjent i hjemmet og ser dette som sitt egentlige hjem - og at de er godt sosialisert p menneskene i dette hjemmet. Da vil de ske tilbake til dette hvis de skulle komme p avveie.

I starten m mennesket vre med ut, gjerne med katten i bnd om de er tilvent dette. Ved se mennesket de kjenner utendrs, forstr de ogs at dette kan vre et trygt sted. Ellers kan en risikere at de lper og gjemmer seg straks de hrer en ukjent lyd. Gradvis kan en gi katten strre frihet. Har man muligheten for bruke en katteluke i en dr, kan man n lre katten bruke denne. Det gr ogs gradvis, og katten br lre bruke luken med pen luke (tapet fast i overkant).

Hilsen
Bjarne O. Braastad
Professor i etologi, dr.philos.
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
Universitetet for milj- og biovitenskap
Postboks 5003
1432 s
Tlf.: 64965162
Mobil: 41908693
Fax: 64965101
E-post:
Hjemmeside: www.umb.no/ansatt/bjarne.braastad

Til toppen

Hva gjr man nr katten ikke bruker kattetoalettet?

Av Bjarne O. Braastad, professor i etologi, Institutt for husdyrfag, Norges landbrukshgskole, s.

Innledning

Katten min tisser p teppet i stua! Da jeg kom hjem, fant jeg en stor vt flekk opp hodeputa mi! Missi vil ikke bruke kattetoalettet lenger. Hva skal jeg gjre? Jeg har ikke tall p hvor mange henvendelser jeg har ftt med slike sprsml. I utlandet hvor man har egne atferdsterapeuter for katter, er dette klart det vanligste atferdsproblemet eierne sker rd for. Problemet lar seg oftest lse, hvis man greier finne de egentlige rsakene. For kunne forst hvorfor katter luktmarkerer og urinerer p unskede steder, er det viktig at vi kjenner til hvordan katten bruker lukter som del av sprket sitt. Vi skal derfor frst gjre oss litt kjent med kattens luktsprk.

Luktsprket

Luktsprket bestr av spesielle kjemiske signalstoffer, feromoner, som oppfanges av andre individer. Mange dyrearter bruker luktsprket for markere reviret til et individ, men hos katter fungerer luktmarkeringene mer som et visittkort. Ved snuse p markeringen, kan en annen katt antakelig lukte bde hvem som var der, og hvor lenge det var siden. Det siste fordi ulike stoffer i urinen brytes ned med ulik hastighet. Slik kan feromonene spille en viktig rolle i det sosiale systemet.

Urinmarkering forekommer hos begge kjnn, men mest hos hannkatter. Det kan ogs forekomme hos kastrerte katter. Begge kjnn later til markere oftere hvis det er drektige hunnkatter i nrheten. Hannkatter markerer ofte nr de kurtiserer en hunnkatt. Det er ikke vanlig at hannkatter markerer som del av en aggressiv konflikt med andre hanner. Fortsatt kjenner vi bare bruddstykker av sannheten omkring kattenes luktsprk.

Enkelte katter benytter seg av luktsprket nr de vil lokke p en eier som har vrt lenge borte, som vi snart skal se. Det er mulig at katter som lever i en gruppe kan ha fellestrekk i duften sin, en gruppeduft, slik f.eks. mus ogs har. Lukten av nre venner virker ofte behagelig p dyr. Dette kan forklare at katter gjerne ligger opp klr som eieren har brukt, srlig nr eieren er borte.

Hvordan f kattunger renslige

Det er sjelden vanskelig f kattunger stuereine. En normal kattemor lrer opp ungene sine til bruke samme kattetoalett som henne. Hun lrer dem ogs grave over urinen og avfringen. Problemer kan oppst hvis mora selv ikke er stuerein, eller hvis ungen blir tatt for tidlig fra mora. Da m den nye eieren i strre grad g inn i rollen som "kattemor". Bl.a. av denne grunn br ikke kattunger gis bort eller selges fr de er 10-12 uker gamle. Innen enkelte avlslinjer av persere (i hvert fall i England) kan problemer med f kattunger renslige vre strre enn for andre katteraser.

Hvis kattungen du fr ikke bruker kattetoalettet, s spr oppdretteren om hva slags toalett kattungen har brukt der. Kanskje er veggene p toalettet du bruker for hye? Du br helst bruke samme type sand eller materiale i toalettet den frste tida. Ikke alle katter liker grov kattesand. Katten er opprinnelig et rkendyr, s fin sand er kanskje nrmest kattens medfdte forestilling om et naturlig materiale. Du kan ogs prve opprevet toalettpapir eller avispapir, eller trr jord. Hvis du finner avfring p golvet, s legg det opp i toalettet, halvt tildekket med sand. Dette vil kanskje tiltrekke seg kattungen. Prv ogs sette kattungen forsiktig opp i toalettet.

Bruk av toalettet p riktig mte kan lres med den skalte shaping-metoden, dvs. forming av atferden med sm skritt. Du starter med gi kattungen belnning (positiv forsterkning: ros, klapp osv.) nr den er i nrheten av kattetoalettet. Nr den har vendt seg til det, gir du belnning frst nr den gr opp i toalettet, deretter etter at den har gravd i sanden, og til sist nr den har gjort sitt forndende p rett mte. Men ikke forstyrr katten akkurat mens den gjr fra seg.

Katter liker ikke g p do nr spise- eller soveplassen. Hvis den gjr fra seg p 1-2 faste steder, kan du sette en skl med trrfr eller vann der, eller kanskje en leke. Hvis katten later til like krafse p en spesiell type materiale, f.eks. linoleum eller golvteppe, fr den gjr fra seg, kan dette stedet dekkes til med et helt annet materiale. I en overgangsfase kan du legge en bit av det foretrukkede materialet i kattetoalettet. Hvis katten gjr fra seg langs en vegg, kan du legge en brei plaststrimmel langs veggen i hele rommet. En liten bit er ikke nok, da katten lett kan gjre fra seg like bortenfor.

Renslighetsproblemer hos voksne katter

De strste problemene oppstr nr en voksen katt plutselig begynner urinere eller legge avfring utenfor toalettet. Det frste en m gjre, er finne ut hva som egentlig skjer. Er det urinmarkering, dvs. at katten gir fra seg en strle i stende stilling (spraying)? Kanskje finner du merker etter dette p veggen? Eller er det vanlig urinering? Avfring kan ogs brukes som en markering, srlig hvis det etterlates p pne eller opphyede steder.

Markering

Det kanskje vanligste tilfellet er katter som gjr fra seg p teppet, i sofaen eller p hodeputen nr eieren er lenger borte enn vanlig. Katten kan da urinmarkere eller legge avfring for oppn sosial kontakt med eieren. Ofte skjer dette der katten finner lukt av eieren. Kontaktmarkering innendrs skjer ofte nr eieren er p weekend-tur eller p ferie, slik at katten begynner fle seg utrygg. Dette kan skje selv om en lar andre, men for katten ukjente, se etter katten. Enkelte katter, spesielt fra orientalske raser, kan protestmarkere hvis de blir frustrerte eller ikke fr nok oppmerksomhet fra eieren.

En kan godt la katten vre p rom der den kan gjre mindre skade, forutsatt at rommet tilfredsstiller kattens behov. Katter som protestmarkerer mens eieren er hjemme m ignoreres. Hvis eieren da gr bort til katten, vil atferden bli forsterket. Forholdet mellom katt og eier m omstruktureres, slik at katten i en periode bare fr kontakt og mat p eierens initiativ.

Katten kan urinmarkere inne som del av kommunikasjonen med andre katter, eller for styrke sin egen sjltillitt. Katten fler seg tryggere nr den er omgitt av egne, og ikke andres, lukter. Dette er det vanligste problemet hos siamesere. Det kan skje inne eller p drmatta ute der eieren kan ha avsatt fremmede lukter han har dratt med seg. Det kan ogs forekomme hvis det kommer nye dyr eller mennesker i husstanden, nr man har gjester, nr man har montert en kattedr i utgangsdra, eller nr man bringer nye gjenstander inn i huset som kan fre med seg utfordrende dufter. Ommblering kan ogs vre nok til utlse dette problemet.

Urinmarkering er vanlig hos kastrerte eller steriliserte hann- og hunnkatter som lever i et hjem med to katter. Disse har ofte drlig evne til akseptere andre katter, og er mer territoriale. Progestiner eller beroligende medikamenter kan hjelpe i en overgangsfase, men br ikke brukes annet enn som tillegg til annen behandling. I prinsippet br en i starten beskytte katten mest mulig mot det den opplever som truende, og s gradvis eksponere den for dette slik at tilvenning oppns. Kattedrer m vre mest mulig tette. Sett litt trrfr like innenfor kattedra.

Normal urinering og avfring p gale steder

Katten kan tisse eller legge avfring p unskede steder som del av sin normale atferd eller p grunn av nervsitet. Dette kan oppst hvis katten fler seg utrygg. Straff har ingen positiv effekt, oftere negativ fordi nervsiteten kan forsterkes. Hvis man ikke tror nervsitet er problemet, kan man reagere med et hyt rop, nei!, hvis en oppdager at katten er i de innledende faser til gjre fra seg. Allerede f sekunder etter at katten har gjort fra seg, er det for seint gi slik "straff". Katten tror alltid at det er den atferden den hadde rett fr straffen som eieren ikke liker. Utidig straff kan gjre katten usikker p eieren. Det er bedre prve andre metoder. Se frst rdene for kattunger ovenfor.

Man m underske om kattetoalettet er reint nok. Det skal ikke vre vtt eller inneholde mye avfring. Men det br heller ikke vre for reint, slik at katten ikke tiltrekkes av sine egne lukter. Det m ikke st for nre sove- eller eteplassen, eller utsatt for forstyrrelser fra f.eks. vaskemaskinen eller mennesker som farer forbi. Hvis man har flere katter, kan det hende de foretrekker ha hvert sitt toalett. Vask aldri golv eller vegger med salmiakkholdige vaskemidler, da ammoniakken i dette minner katten om urin.

Ved enkelte plagsomme sjukdommer, f.eks. nyrestein, eller forstoppelse kan katten assosiere toalettet med ubehag og unng det. Kontakt derfor veterinr hvis ingen av rdene hjelper.

Til slutt: Selv om du finner det rette tiltaket for katten, kan det ta litt tid fr den igjen bruker kattedoen. Den kan etter hvert ha nrmest avvent seg med denne. S vr tlmodig!

Til toppen

Om ureinslighet/urinmarkering hos katter

Det er to hovedtyper markering hos katt: "Kinnmarkering" - katten gnir kinnet mot noe, og urinmarkering. Det frste er en god og vennlig markering, den andre mer aggressiv og dominerende.

Det finnes et stoff p markedet som heter Feliway, som utnytter at en katt vegrer seg urinmarkere der det er ferromoner fra kinnmarkering. Det fres av (noen?) veterinrer, og er enten i form av spray, som skal sprayes direkte p problematiske steder, eller en romdispenser som plugges i en vanlig lysnettkontakt. Den siste skal ogs vre effektiv til f katter vennligere stemt mot hverandre, f.eks. hvis man fr en ny katt og har katt(er) fra fr, med de mulige konflikter det kan innebre.

Jeg har selv prvd bde Feliway spray og feliway romdispenser med svrt godt resultat. Jeg arbeider med hjemlse katter p et hjelpesenter og bruker da og spraye Felilway p mine hender. Da kan jeg klappe og kose selv den reddeste katt.

Inger
Medlem NHF



HEMMELIGHETEN BAK LYKKELIGE KATTER OG RO I HEIMEN?

Viser katten(e) din(e) tegn p stress som f.eks.:

- urinmarkering, kloring, nedsatt appetitt, nedsatt lekelyst, nedsatt lyst til ta kontakt i situasjoner som flytting, opphold i feriebolig, ommblering, dyrlegebesk samt hjemkomst etter opphold p dyrehospital/-pensjonat, nye personer eller dyr, stor tetthet av katter.

Nr katten fler seg trygg i sine omgivelser, viser den dette ved gni hodet mot f.eks. mbler, drkarmer og gardiner hvorved skalte ansiktsferomoner overfres til disse gjenstandene. Ansiktsferomoner er duftstoffer som formidler et budskap om velbefinnende, ro samt fravr av stress.

Nr det skjer en forandring i kattens omgivelser (f.eks. flytting til ny bolig eller feriebolig, ommblering, ankomst av nye personer eller dyr, besk hos dyrlege osv) eller dersom katten er engstelig, kan det utvikles en tilstand av stress og uro. Kattens atferd endres, og den kan begynne urinmarkere, klore, f nedsatt appetitt, lekelyst og ulyst til ta kontakt.

I slike situasjoner hjelper Feliway katten til finne igjen sin naturlige balanse. Feliway er en opplsning med syntetiske analoger av ansiktsferomoner, som hjelper med til skape en atmosfre av velbefinnende og ro for katten.

Feliway fs kjpt hos veterinr enten som sprayflaske eller som en kontakt som settes i strmkontakten i veggen. Kontakten psettes en refillflaske som inneholder syntetiske analoger av ansiktsferomoner. Feromonene spres ut i rommet. En kontakt dekker et omrde p 50-70 m2.

De fleste veterinrer benytter Feliway med godt resultat. Mange katteeiere melder om gode resultater etter at de har installert dette hjemme hos seg selv. Dersom Feliway er den rette behandling, ser man positive resultater etter 3 mneder.

NB! Det er viktig vite at Feliway ikke hjelper dersom problemet katter imellom dreier seg om dominans.

Artikkelen er hentet fra NHFs medlemsblad

Til toppen

Villkatter og tamkatter

Av Karin Westrheim

Vi nordmenn har hatt katt siden r 600 etter Kristus. Det er med andre ord et gammelt forhold. Men hvor godt kjenner vi pus etter alle disse rene? Forsker Bjarne Braastad er en av dem som har gjort seg godt kjent med arten og dens srtrekk...

-Da snakker vi om etterkommere etter en liten, nordafrikansk villkattype - felix sylvestris lybica, den som ble s mektig populr i Egypt. Den kom nordover via grekere og romere, til den ogs kom hit til oss i vikingtida. Kattens evner som musejeger gjorde at den nt en viss aktelse. Vikingene holdt ogs katt for skinnet, som ble brukt til hatter og hansker. Ett katteskinn kunne byttes i tre reveskinn. Det sier noe om eksklusiviteten, sier Bjarne Braastad. Han er forsker ved Institutt for husdyrfag ved Landbrukshyskolen p s.

-I flge vikingene hadde Frya, fruktbarhetsgudinnen, ei vogn som ble trukket av to katter. Kan ikke dette gudebildet vre eldre enn r 600 etter Kristus? I s fall, hvor kom hennes katter fra?

-Si det. Vi vet at den europeiske villkatten har holdt til s langt nord som Danmark, s kanskje er det en forbindelse der. Den europeiske villkatten har visstnok aldri vrt regisrert i Norge.

Sjelden og sky

Europeisk villkatt? En ekte villkatt ? Javisst har vi vr egen lille ville i restene av det som en gang var store skoger i Europa. Den fins den dag i dag. Men dessverre er det svrt lite forskerne vet om denne sjeldne og svrt sky skapningen. Den skal visstnok ha tilhold fra Skottland i vest til Georgia i st. Hvordan den lever vet man lite om.

Jeg har bare sett den p bilder. Den er noe strrre enn en vanlig huskatt, samt bredere. Tegningene i den raggete pelsen er skalt tabby, alts svarte striper p gr bunn i et spesielt mnster.

-Hvordan er den temme?

-Jeg antar den er totalfredet, men uansett er det visstnok ikke mulig. Derfor er det ikke sannsynlig at noen av vre katteraser i dag stammer fra denne ville slektningen. I motsetning til den nordafrikanske villkatten, som huskatten stammer fra, lever den europeiske villkatten i ensomhet. De europeiske skogene er fulle av smvilt, derfor klarer den seg alene. Den nordafrikanske katten derimot har tilhold i karrige rkenstrk. Den m leve i par for klare seg. Det er forutsetningen for at vi har lykkes med f den til leve sammen med oss mennesker. Som sagt - det er lite materiale finne p den europeiske villkatten. Den er svrt sky, og er bare aktiv om natten. Men man vet for eksempel at den kan parre seg med tamkatter og f levedyktige avkom.

Kattegjenger

Men det er mye merkelig med katter. Blant annet har vi ftt hre at katter ikke kan leve i flokk - de er p mange vis enstinger. Og s kommer forskningsresultat p bordet som sier no ganske annet. Som for eksempel i Roma, hvor de klassiske ruiner dukker opp i bybildet som sm yer fra en annen tid. Disse yene er beleiret med villkatter - store flokker av katter, som lever p sine omrder.

-Italienske forskere har studert disse kattesamfunnene nye. Det er en myte at katter er s lite sosiale, og at de ikke kan tilpasse seg ulike forhold. Selvsagt finnes det enkelte einstinger, og dominerende hanner som ikke menger seg med hvem som helst, men generelt sett vil jeg si at katter faktisk er sosiale dyr.

-Er dette sosial adferd som kan sammenlignes med det vi ser hos lveflokken?

-Nei. Lveflokkens sosiale struktur finnes bare hos lvene. Kattene lever ikke i tilsvarende sosiale familier. Katteflokkene ligner kanskje litt p sjimpanseflokker, hvor hvert individ beholder en form for individualitet. Studier av villkattbestander i England bekrefter dette.

-Av og til hrer man historier om srlig dominerende hankatter som dreper kattunger og ungkatter i nabolaget. Hvis det er tilfelle - hva slags adferd er dette?

-Det kan faktisk skje. Ukastrerte hankatter kan ha noe av den samme adferden som man finner hos hanner av strre kattearter, blant bjrner og hos en rekke andre pattedyrarter. Adferden er ogs notert hos de store menneskeapene. Der kan hannene drepe hunnens avkom dersom avkommet er avlet med en annen hann, dette for at hunnen straks skal bli parringsklar for den nye hannen. Slik fr han spredt sine gener, p bekostning av det tidligere avkommet hunnen hadde. Denne adferden hos katter har blitt observert hos oppdrettere og p gardsbruk hvor kattene er mer eller mindre halvville og styrer seg selv p lven.

Katter passer tiden

-Hvor stort revir har en katt?

-Hanner kan ha et revir p opp til tte kvadratkilometer. Men det vanlige er ca to til tre kvadratkilometer. Det sier seg selv at det kan knipe litt p strrelsen nr katter skal leve ut sine instinkter i rekkehus og smhusbebyggelse. Hannene snuser etter brunstige hunner. Hannene kan slss mye under lpetida, noe som henger sammen med opprettelsen av sosiale hierarkier. Det er srlig de unge hannene p ett til to r som har noe bevise. Men det er egentlig hunkattene som virkelig har revir. Hankattene har snarere det vi kaller et hegneomrde, hvor de kan leve side om side med andre hanner. Hunnene blir gretne dersom andre oppholder seg over tid p deres revir. Men i en stabil kattepopulasjon er det lite aggresjon. Katter har ogs et konfliktdempende sprk.

-Du nevner tidsaspektet. Hva har katter med tid gjre?

-Det interessante er at katter tenderer til ha et sosialt system som er basert p tid. De deler revir og hegneomrder. De er fleksible og kan tillate andre spasere over omrdet, og ha jaktrett, bare det foregr til ulike tider p dgnet. De tilpasser seg hverandre og unngr de samme bevegelser til samme tid og p samme sted.

Jaha, s kanskje det er derfor katten kan lage et slikt skrekkelig leven nr den skal og m ut, p liv og dd nr sagt. Da kan det alts ha sammenheng med at pus m stemple inn for f bruke omrdet sitt. Den har en avtale, bokfrt og vedtatt av kattene i strket. Brytes avtalen, gr bruksretten til naboes katt - det ville vre forsmedelig. Jo, man ser sin katt med nye yne etter disse opplysninger.

Unsket adferd

Men forsker Bjarne Braastad uttaler seg mer enn gjerne om andre sider ved katteholdet, om enn ikke s raffinerte:

-Jeg fr svrt ofte telefoner fra katteiere som opplever at katten ikke vil g p toalettet sitt, men gr rundt i huset og leverer. Denne adferden kan komme nr katten er blitt voksen. Det ka vre flere rsaker til dette. Det vanligste er at katten faktisk er blitt usikker p sin posisjon. Slik adferd begynner gjerne nr eieren er p ferie, eller er fravrende p en eller annen mte. Ved legge fra seg avfring p synlige steder inne og skvette rundt omkring vil katten kalle p eieren, slik den lokker til seg andre katter. En mte f pus til slutte med dette p er gi den mer oppmerksomhet. Dermed vil katten bli sikrere p sin status og forhpentlilgvis slutte med den unskede adferden. kanskje burde pus f vre med p hytta, i stedet for bli overlatt til seg selv i helgene. Katten kan ogs markere inne dersom den er underlegen i forhold til nabolagets katter, eller hvis flere katter bor sammen. Dersom dette er rsaken, er oppmerksomhet et middel man kan prve ogs i disse tilfellene.

-Et annet fenomen som jeg ofte blir spurt om er hva som kan gjres nr katten plutselig begynner bli smamper og bde klorer og biter. Jeg ser to rsaker til dette. Den ene er at katten rett og slett er blitt handsky. De har opplevd at menneskehnden bde kan sl og stryke. Med slike erfaringer er det ikke godt vite hva en kan vente seg. Angrep er det beste forsvar - det gjelder ogs hos kattene. Den andre rsaken er rett og slett behov for lek og aktivitet. Innekatter som kjeder seg griper nr sagt etter hva som helst. En fot som stikker fram under dyna egner seg godt som bytte. Det fins ogs en tredje rsak, hvor katten blir stimulert til en form for kosebiting.

Hjerneskade og arv

-Hva med arv som rsak til adferdsproblemer?

-Jo, det har nok noe for seg. Nr man kjper rasekatt, m man vre klar over at de forskjellige rasene kan ha helt forskjellige egenskaper. nsker man en aktiv katt, skaffer man seg ikke en perser. Da velger man en siameser. Men en siameser er en krevende katt som i verste fall har arvelige adferdsproblemer.

Braastad er opptatt av problemer nr det gjelder avl. Perseren skal, i flge dommere p utstilling, ha s firkantig fjes som mulig. Og snuten skal vre aldeles flat. Det frer til at trekanalene tettes igjen, og det renner uavlatelig fra ynene til katten. Pustefunksjonen er heller ikke optimal. I USA har man nylig oppdaget hjerneskader hos siameseren - noe som kan ha sammenheng med dommerens krav om at kattens hode skal vre s langt og smalt som mulig. Dette frer til svekket syn. Hjernen klarer ikke analysere impulsene fra yet.

Nr begynte man foredle katterasene?

-Det skjedde s smtt p lutten av forrige rhundre og foregr for fullt i dag. De aller fleste rasene har som regel vrt innom England p en eller annen mte. Men det var vikingene som brakte huskatten til Nord-Amerikas stkyst. Det viser skalte fargeanalyser av kattepels.

Forskeren Bjarne Braastad er kattemann. Han har alltid hatt katt, han har forsket p katt, han har gitt ut bker om kattens adferd, samt at han var med p ta initiativet til Norsk Huskattforening i Oslo. Det er en forening som ikke holder utstillinger, men som informerer om kattens psykologi og adferd.

Til toppen

Kvinner for sin katt

Av Karin Westrheim

-Kvinner er flinkere enn menn til snakke med katter. De setter seg ned p gulvet og mter katten der, mens menn sitter i stolen og snakker ned til katten. I min underskelse framsto kvinnene som nrmere knyttet til katten enn hva tilfellet var med menn.

Det sier Agnethe Sandem, som har skrevet hovedfagsoppgave p menneskets forhold til katten. Hun sendte sitt sprreskjema til 800 medlemmer av Norske Rasekattklubbers Riksforbund, hvorav vel 400 svarte. Hovedanliggende var finne ut hvor nrt katteeierne var knyttet til sin katt. Resultatet var svrt positivt, og viste at disse eierne var svrt knyttet til sin katt.

Men organiserte katteeiere er vel regne som overordendtlig interessert i kattehold - kan du si noe generelt om vrt forhold til katter ut fra dette?

-Det er klart at utvalget er spesielt. Men den sier ogs noe generelt, som for eksempel om forskjellen mellom kvinner og menn. Det er ogs interressant se at folk som har skaffet seg omplasseringskatter fler seg enda sterkere knyttet til katten sin enn de som har kjpt katt. I underskelsen var 22 raser representert. Men de fleste hadde vanlig huskatt.

-Hva oppfattet katteeierne som mest negativt ved det ha katt?

-Katter kan delegge inventar. De kan dessuten vise aggresjon overfor beskende. Allikevel oppfattet ikke eierne dette s negativt at det ga utslag for forholdet til katten. Et annet moment var at eierne ble bundet. Ferier og reiser m planlegges nye.

-Hva ble oppfattet som mest positivt?

-Den betingelseslse hengivenheten. Selskap og trivsel.

-Fant du forskjeller mellom husholdninger med og uten barn?

-Jeg hadde trodd at barnlse ville vre sterkere knyttet til sin katt enn de med barn. Men jeg fant ingenting som tydet p det. Nr det gjelder barn, mente 98 prosent at det var positivt for barn vokse opp med katt.

Til hsten skal Sandem vre med p et forskningsprosjekt p Oslos villkatter dersom fiansieringen gr i orden. Et av formlene ved underskelsen er se p hvordan kattene lever sammen.

Til toppen

Av Bjarne O. Braastad, professor i etologi, Institutt for husdyrfag, Norges landbrukshgskole, s

Innledning

Ofte hrer man at hunden er et flokkdyr og katten en usosial einsting - et egenrdig og egoistisk dyr. Dette er bare delvis riktig, og passer best p viltlevende katter p steder med lav dyretetthet. Hadde ikke katten kunnet leve sosialt, ville den ikke hatt s stor suksess som kjledyr. Alle dyr er for vrig egoistiske av natur. Nr de samarbeider i en gruppe, s er det fordi de selv har fordel av det. I denne artikkelen skal vi se nrmere p hvordan katter kan leve i et kattesamfunn.

Foretrekker katten et enslig eller sosialt liv?

Katten er i den lykkelige situasjon at den kan velge. Den kan leve i samfunn eller la vre. Som Desmond Morris uttrykker det: En ensom hund er et elendig, ulykkelig vesen; en ensom katt er ofte bare lettet over f vre i fred. Det er de lokale kologiske forholdene som er avgjrende for om katten velger leve for seg sjl, eller sammen med andre. Hvis det er langt mellom kattene, vil nok de fleste katter foretrekke leve enslig. I tette bymiljer har katten neppe noe valg. De m tilpasse seg, eller forsvinne. Fleksibilitet er et nkkelord for kattens sosiale atferd.

Nr mennesker gir katten mat og husrom, er det lett for den sl seg til. Da bevarer katten sin sosiale kattungeatferd i voksen alder. Menneskene overtar rollene som kattemor og kullssken.

Kattungens sosiale utvikling

Kattunger trives ikke alene. Forsk viser at kattunger som ble tatt fra mora allerede etter to uker, og plassert enkeltvis, utviklet emosjonelle forstyrrelser. De var mer redde i nye situasjoner, ofte tvilrdige, mer aggressive og gjenstridige. Slike kattunger blir skye overfor andre katter. Dette viser klart hvor viktig det er for kattungen leve sammen med andre katter.

Kattungens sosiale atferd begynner utvikles ved tre ukers alder. Da er sansene godt utviklet, og de begynner kravle mer omkring. Etter hvert begynner de leke med mora og med sine ssken. Via denne leken, skalt sosial lek, lrer de stadig flere detaljer i sosialatferden. De lrer bruke de medfdte sprksignalene p rett mte, og i rett sammenheng. De sender et signal, en lyd eller et signal med rene, og registrerer hvordan de andre reagerer p dette. N lrer kattungene egenskaper ved de individene de har sosial kontakt med. Akkurat som hunden, har ogs katten en sosialiseringsperiode der denne lringen m skje. Man regner med at 2-7 ukers alder er den mest sensitive delen av perioden, mens den gradvis avtar til ca. 3 mneders alder.

Hvis katten ikke har kontakt med mennesker i denne perioden, vil den forbli menneskesky og svrt vanskelig temme seinere. Oppdretteren har her et stort ansvar. Det er en fordel for kattungen bli kjent med ulike mennesker, bde kvinner og menn, i denne sosialiseringsperioden. Da vil den f et mer generalisert menneskebilde. Mange katter som bare har levd sammen med en kvinne, er redd menn, spesielt nr de hrer den grove mannsrsten.

For sikre seg at kattungen lrer det den skal om sosialatferden, br den ikke tas fra mora og sine kullssken fr den er 10-12 uker gammel. Spesielt hvis oppdretteren er enslig, vil det vre en stor fordel om de nye eierne kan beske og f kontakt med kattungen noen ganger fr den er gammel nok til gis bort eller selges.

Katter som lever i grupper

Tettheten av katter som lever ute kan variere fra 300 m til 1 km pr. katt. Det er penbart at denne variasjonen krever ulike sosiale systemer hos katter. Forutsetningen for at katter skal kunne danne en sosial gruppe er en konsentrert nringskilde. Dette har ofte sammenheng med menneskelig aktivitet - enten ved at mennesker mater katter ute, ved at katter utnytter avfallsplasser, eller ved gardsbruk, der kattene finner smgnagere eller stjeler husdyras mat.

Sosiale grupper av katter bestr vanligvis av beslektede hunnkatter med avkommene sine, og hannkatter som enn ikke er kjnnsmodne. I tillegg kan noe f voksne, dominante hannkatter vre assosiert med gruppen. I tillegg lever mer perifere hunner og hanner enslig. Det er sjelden mer enn 10 individer i gruppa, men grupper med mer enn 50 katter kan forekomme. Hunnkattene angriper fremmede katter som de ser, bde hanner og hunner. Kjnnsmodne hannkatter har bare en ls tilknytning til gruppa, og de beveger seg over strre omrder.

Hunnkattens sosiale atferd

Voksne hunnkatter kan ha et tilholdsomrde p fra 7 til 2000 dekar (2 km²). Det er srlig nringstilgangen som bestemmer hvor stort omrde hunnkatten trenger. Nr hun har unger, er dette spesielt viktig. Da trenger hun 2-3 ganger s mye mat som ellers. Det er vanlig at hunnkattenes tilholdsomrder overlapper hverandre, selv om de ikke lever sosialt. Dette skjer spesielt ved gode nringskilder som er s store at n katt ikke ville greie forsvare den alene.

Hunnkatter som lever enslig kan vre ganske territorielle, dvs. at de forsvarer reviret sitt overfor fremmede katter av begge kjnn. Bare nr hun har lpetid vil hun tolerere hanner i nrheten. Mest aggressiv overfor andre katter er hun nr hun har kattunger. Dette skyldes dels behovet for forsvare ungene, og dels behov for sikre en strre nringstilgang.

Samarbeid om ungestell

Hunnkatter som lever i en sosial gruppe holder seg stabilt til denne gruppen. De vil sjelden flytte over til en annen gruppe. Likevel kan de ha hver sine tilholdsomrder, med et felles kjerneomrde der de fder unger, og der matkildene finnes. Hunnkattene kan vre svrt vennligsinnede overfor hverandre, mens de ser ut til forsvare det felles kjerneomrdet overfor fremmede katter. Her kan de g ha et felles fdested, og de kan hjelpe hverandre med ungestellet. Kattungene gr om hverandre, og de kan die en hvilken som helst hunnkatt som har melk. Det hender ogs at en hunnkatt bringer et bytte til en kattemor med unger. Tidligere trodde man dette bare forekom hos de mest sosiale hundedyrene.

Forskning har vist at hunnkatter som lever i slike grupper fr fram strre kull enn de enslige hunnkattene. Siden hunnkattene i slike grupper som regel er i slekt, kan slik hjelpsomhet ogs vre til fordel for den som hjelper. Genetisk sett er en hunnkatt 50% i slekt med sin fullsster eller sin mor. Hvis hun da hjelper ssteren til f fram to avkom mer enn denne ellers ville greid, vil hun ha fremmet sine egne gener i neste generasjon like mye som om hun selv hadde ftt fram n kattunge. Det er slike mekanismer man regner med har styrt utviklingen av sosialatferden gjennom evolusjonen. Engelske studier av en stor koloni grdskatter har vist at de hunnkattene som samarbeider om ungestellet, og samtidig gr sammen om forsvare matressursene, har mindre ddelighet i ungekullene enn dem som lever mer alene.

Hannkattens sosiale atferd

Hannkattenes tilholdsomrde er i gjennomsnitt 3,5 ganger s stort som hunnkattenes, og kan bli helt opptil 8000 dekar, eller 8 km. S mye mat som finnes her trenger de selvsagt ikke. Det er hannkattenes behov for oppske hunnkattene i trakten som gjr at de har et s stort omrde. Derfor vil tilholdsomrdet i stor grad overlappe hunnkattenes tilholdsomrder. Dette frer samtidig til at de ogs overlapper andre hanners tilholdsomrder. Men utenom paringssesongen kan overlappingen vre liten.

Nr hannkattene krangler

Unge hanner tolereres av alle, bde hunn- og hannkatter. Nr de blir ca. 10-12 mneder gamle, kan eldre hanner innby dem til kamp ved spesielle lokkelyder. Til begynne med er kampene bagatellmessige og gjerne lekpregede. Frst i det andre leveret blir rivalkampene alvorlige. Da m ungkatten vise hva han duger til. Etter ha snust p hverandre, viser begge hannene aggressive signaler, der bde kroppsstilling, restilling og lyder forteller hvor modige hver av dem er i yeblikket. Av og til kan det virke som om det er om gjre hyle hyest. Hvis kattene er noenlunde jevnbyrdige, og ingen viser srlige defensive signaler, kan det bli kamp. Men dette er siste utvei. Kattene kan lett pdra seg stygge bittskader, og de forsker s langt det gr vinne ved hjelp av trusselsignalene. Derfor br vi bre over med de hye lydene som ofte vekker oss av nattesvnen p seinvinteren.

Nr en av hannkattene endelig innser at den andre er overlegen, vil han vise sin defensive holdning ved krype sammen, hvese og kanskje sl ut med labben. Katter viser ikke underkastelse slik hunder gjr. En defensiv katt forteller at han vil forsvare seg om han blir angrepet. Vanligvis vil den dominante hannkatten akseptere signalene, og avslutte krangelen. Ved seinere mter blir konflikten etterhvert mer kortvarig. Bde n og seinere vil den dominante urinmarkere og gni seg inntil trestammer og andre gjenstander. Begge disse handlingene viser dominans. Det er antakelig mer selve markeringsatferden enn lukten av urinen som har betydning i slike tilfeller.

Det er lite som tyder p at hannkattene kan samarbeide. I tette populasjoner ser en ikke hannkatter som er vennlige overfor hverandre. Der de lever mer spredt, kan det imidlertid forekomme at voksne hanner som har avklart sine innbyrdes forhold kan leve fredelig sammen nrmest som i et brorskap. Den mest dominante hannen er sjelden noen tyrann, selv om slike ogs kan forekomme. Ellers kan det sosiale forholdet variere sterkt mellom ulike populasjoner av hannkatter.

Kastrerte hannkatter har ikke samme motivasjon for tilkjempe seg en hy rang som andre hannkatter. I stedet blir de like territorielle innen reviret sitt som hunnkattene kan vre. Ofte kan en se hunnkatter og en kastrert hannkatt g sammen om jage fremmede katter unna. Rang og revirhevding er alts to forskjellige ting. Rangen er mer uavhengig av stedet. Nr en katt virker modigere innenfor reviret sitt enn andre steder, er det ikke fordi rangen er hyere, men fordi man har mer forsvare.

Hvilken funksjon har hannkattenes konflikter?

Det er sjelden slik at den mest aggressive hannkatten har frsteretten til viktige ressurser som mat og hunnkatter. Kattene kan vre forbausende tolerante overfor hverandre. En katt som spiser blir sjelden forstyrret av en mer dominant katt. Den siste venter i stedet p sin tur, i hvert fall hvis det pleier vre nok mat. P samme mte gjelder regelen "den som kommer frst til mlla, fr frst malt" for populre hvileplasser, og for anledningen til pare seg med en hunnkatt. Det siste gjelder riktignok med et visst forbehold, og helst i strre kattekolonier. I sm kolonier er det ikke uvanlig at n hannkatt kan vre far til nesten alle kattungene som fdes. Det er hunnkatten som bestemmer hvorvidt hun vil la seg pare eller ikke. Det behver slett ikke vre den mest dominante hannkatten som hun prioriterer. Jeg har selv kjent en flott hannkatt, som egentlig var svrt lat og ikke s veldig interessert i kurtisere hunnkatter. I stedet var det hunnkattene som sto i k for kurtisere han.

Den kanskje viktigste grunnen til at hannkatter slss, er kampen for f leve i et ressursrikt omrde. Hannkatter som havner nederst p rangstigen, vil ofte vandre bort og sl seg til i et mindre gunstig omrde, med mindre mat og f hunnkatter. Dette kan vre rsaken til at enkelte 2-3 r gamle hannkatter plutselig blir borte. Selv om de har hatt et godt forhold til eierne, har livet ute vrt s viktig for dem at de har foretrukket finne seg et nytt leveomrde. De har flt seg presset bort fra det sosiale kattemiljet. Samtidig er det naturlig for hannkatter i den alderen forlate den sosiale gruppa mdrene deres levde i. Biologisk sett er dette en viktig mekanisme for hindre innavl. Som katteeiere har vi neppe annet valg enn akseptere kattens biologiske vesen.

Til toppen

Kattens sprk

Av Karin Westrheim

Katten har et rikt sprk. Den har et nyansert kroppsprk, i tillegg til stemmen som kan utrykke forskjellige sinnstemninger. Nr katten maler er det som regel et uttrykk for at den er fornyd. Allerede ukesgamle kattunger maler, noe de gjr nr de dier. Muligens har malingen opprinnelig noe med forholdet til moren gjre under ammingen. Da maler ogs kattemoren. Men ogs katter som har det vondt kan begynne male. Forskerne vet derfor ikke helt nyaktig hvorfor kattene maler, og de vet heller ikke hvordan malingen framkommer.

Brlene til de store kattedyrene er imponerende. De har da heller ingenting frykte fra andre rovdyr. De sm katten derimot er mer forsiktige med sine meldinger, skjnt det kan g vel tydelig for seg i tettbygde strk nr kattene holder konsert. Slike konserter handler som regel om holde rivaler p avstand.

Mjau!

Nr det gjelder selve mjauet har forskerne kommet fram til at det kan deles i fire: m-i-a-u.

Katten legger forskjellig trykk p de forskjellige stavelsene, alt etter hva den nsker melde. Alle katteiere kjenner den blide, lille mrrrrr-lyden som blir lysere p slutten. Den er som en hyggelig liten hilsen i det katten kommer inn etter ha vrt ute, eller nr den mter sin eier p morgenen. Katter som kjenner hverandre hilser ogs med denne lyden.

Dersom katten har det vondt, legger den vekt p i-lyden i mjauet, som et miiiiau. Et srgmodig miaoouuu betyr at katten er frustrert og er i ferd med gi opp hpet om at den fr viljen sin.

Mange katteiere fr kontante, sm klemmer av sin katt. Katten "stempler" s og si sin eier med sine duftkjertler, og det midt i fjeset! Noe av det samme skjer nr katten stryker seg inn til eierens ben, mbler, hushjrner osv. Nr katten kvesser klrne p et bestemt tre i hagen, markerer den samtidig reviret sitt med duftkjertler under potene.

En tamkatt vil blse seg opp med strittende pels for se riktig stor ut i en situasjon som oppfattes som truende, srlig nr det involverer andre katter. En katt som knurrer br respekteres og hndteres med forsiktighet. Dersom katten utfordrer en annen til kamp, gr den p med toppede rer mens halen pisker opphisset hit og dit. Det skyldes adrenalinstrmmen som pumper gjennom kattekroppen. Halen er ogs en tydelig indikator p hvordan katten har det, og viser sinnstemninger fra avslappet tilstand via aggresjon til lekenhet, glede og usikkerhet.

En underkastende katt vil legge rene flatt inn til hodet og holde halen lavt. Den underlegne vil som regel forske finne en fluktrute, slik at kamp unngs. Ukastrerte hanner kan bli hardt skadet under slosskamper. Kastraksjon er det eneste man kan gjre for forhindre slike kamper. Dessuten - det er evig nok av kattunger i verden!

Til toppen

Det er kattungesesong. Annonsene i avisene lyder: Ste kattunger gis bort til dyrevenner. Mange av disse kattungene havner dessverre ikke hos dyrevenner, men hos mennesker som har en bruk- og kastinnstilling til dyr. Omlag halvparten av alle kattunger ender fr eller senere opp som hjemlse. Et annet problem er at kattunger ofte ansees som leveringsklare ved 6-8 ukers alder. Slike unge katter er verken fysisk eller psykisk klare for lsrive seg fra mor og ssken.

All ekspertise sier at kattunger skal vre minimum 12 uker ved levering. Vi kan vise til uttalelser fra professor og etolog Bjarne Braastad ved Landbrukshyskolen p s, Den Norske Veterinrforening og Mattilsynet. Alle pattedyr trenger den ndvendige kontakten med moren for utvikle seg harmonisk. Avvenning av kattunger mens de enn er p diestadiet kan i tillegg til negativ helseeffekt gi seg utslag i urenslighet, sutting og en generell utrygghet. En god start forebygger mange problemer.

Vil man ikke ta ansvaret for kattungene i de ndvendige 12 ukene og deretter grundig forsikre seg at de fr gode hjem, er lsningen sterilisere hunnkatten. Det er tragisk at s mange kattunger fdes bare for bli avlivet, dumpet eller delt ut ukritisk p gratismarkedet mens de enn er p diestadiet. Tragedien er ogs stor for de mange kattemdre som m gjennom traumet bli fratatt alle ungene like etter fdselen eller p et tidspunkt da bndet mellom dem er sterkt. Vi minner om at det er lovstridig avlive kattunger annet enn hos veterinr eller med egnet skytevpen. Det er selvflgelig ogs lovstridig unnlate srge for mating og stell av katten. Mlet er et kontrollert antall av velstelte, steriliserte og merkede katter.

Hver kattungesesong er innledningen til en lang rekke srgelige skjebner. Tenk p dette dere som deler ut gratis kattunger p et fra fr overmettet marked. Statistisk sett vil halvparten av de ste ungene i kullet ende opp som hjemlse, syke, utsultede og unskede katter.

Av Bodil Eikeset, Norsk Huskattforening, og Jenny Berg-Rolness, Dyrebeskyttelsen Sogn og Fjordane

Til toppen

Hver dag legges det ut nye annonser p nettsteder om kattunger. Enten selges de gjennom oppdrettere, eller privatpersoner. Andre gir bort kattunger, eller nsker seg en. De aller fleste er ute etter gode hjem for sine kattunger, men dessverre er det slik at folk alt i alt vet for lite om katten. Det er ikke uvanlig se annonser der kattunger p helt ned i 6-8 ukers alder gies bort.

Forfatter: Guro Gulljord

Oppdrettere eller andre personer tilknyttet et kattemilj fr stort sett med seg at katter ikke er leveringsklare fr de er 12 uker gamle. Men det er n en gang slik at mange fr kattunger uplanlagt. Dette er mennesker som da kanskje ikke har satt seg s mye inn i nettopp det f kattunger, og derfor gir de bort alt for tidlig. Selv om man bare nsker det beste for dyra, er det ogs viktig at man undersker og leser seg frem til hvordan man best mulig kan ta vare p katten sin.

Tas kattunger for tidlig vekk fra sin mor, risikerer man skape en katt som aldri vil fungere som en normal katt, og kjledyr. Mange lever i god tro om at det er riktig med 8 uker ved levering, fordi dette gjelder hunder. Men for katter er det alt for tidlig komme i et nytt hjem i s ung alder.

Her er noen viktige grunner til ikke gi bort kattene for tidlig:

Ved ta vekk ungene fra sin mor for tidlig risikerer man at katten ikke lrer det ndvendige om nettopp det vre katt. Dette kan resultere i at man fr en suttekatt, en katt som aldri lrer slutte sutte. Den kan sutte p armer, hals osv. Dette er et tegn p mangelfull utvikling.
Eksperter er enige om at rett leverings alder p katter er 12 uker. Professor og etolog Bjarne Braastad ved Landbrukshyskolen p s, Den Norske Veterinrforening og Mattilsynet er blant disse.
Kattunger under 12 uker er fortsatt p diestadiet. ta de fra moren for tidlig kan som tidligere nevnt fre til sutting, men ogs urenslighet, og utrygghet.
Fr fylte 12 uker er ungene fortsatt psykisk og fysisk avhengig av kontakt med mor og eventuelle ssken.

Dette er viktige grunner til vente de ndvendige ukene fr man gir bort/tar imot katter. Sjansen for f lykkelige, livlige og trygge katter er mye strre dersom de leveres ved rett alder.

Ofte str det at kattunger m avlives hvis de ikke fr nye eiere, eller at kattene kom til verden ved et feiltak. Uhell kan skje, men da er det ogs viktig at man lrer av dem.

Har man ikke mulighet til pta seg ansvaret for nye katteliv, s er kastrering/sterilisering det eneste helt sikre alternativet. Katten kan fortsette et lykkelig liv, og eier slipper bekymre seg for enda flere kattunger. Katter har ikke behov for et sexliv slik vi mennesker har, da de parrer seg av rent innstink. Kastrering gjr dessuten at katten holder seg nrmere hjemmet, sloss mindre, og er mindre utsatt for smittsomme sykdommer som katte AIDS.

Det er faktisk slik her til lands at det er alt for slapp holdning til katter, og rundt halvparten av alle katter ender fr eller siden opp som hjemlse. Kastrering/sterilisering er dessuten et billig alternativ fremfor avlivning av et ukjent antall kattunger. Det er ogs billigere og bedre enn p-piller, da pillene kan fre til kreft, og man m vre ppasselig med gi de til rett tid. Man slipper ogs stadig g til innkjp av nye tabletter.

Oppsummering:
Kattunger er leveringsklare etter fylte 12 uker.
Har man ikke et nske om nye kattunger br katten kastreres/steriliseres.

Til slutt vil jeg ogs oppfordre folk til vaksinere sine katter fr de kommer til nye hjem. Folk som vil skaffe seg katt burde dessuten ta en titt p katter til omplassering, da det er mange katter der ute som desperat trenger nye hjem og masse kjrlighet. "

Til toppen

- av Linn Beate Kaald Thoresen

Nr du trenger hjelp...

Adferdsendringer hos katter kan skyldes sykdom, men ogs miljforandringer. N kan du ske hjelp hos profesjonelle adferdskonsulenter.

Nr katten din har en mistenkelig og problematisk adferdsendring, s br du srge for utelukke at kattens adferd skyldes sykdom. Sk hjelp hos veterinren. Hvis rsaken ikke er medisinsk, og du ikke takler problemet p egen hnd, s kan en adferdskonsulent hjelpe deg.

F adferdskonsulenter
Det er f rene adferdskonsulenter i Norge. Gry Lberg ved Manimal senter for dyr-menneske relasjoner i Trndelag og Gry Eskeland ved Jely dyreklinikk er to av dem. Eskeland er veterinr og er spesialist p adferd.
- Jeg kan hjelpe til med mange typer problemer, bde katter som tisser inne, markerer inne, bsjer inne, er aggressiv, er redde og gjemmer seg, katter som klorer opp mbler, som spiser p ull eller andre ting. Jeg hjelper ofte katter som lever sammen med andre katter i familien, og katter som er blitt apatisk eller "deppa" av forskjellige rsaker, forteller Eskeland ved Jely dyreklinikk i Moss.

Behandle miljet
- Behandling av katter gr ofte p gjre noe med miljet til katten, ikke s ofte direkte trene den, forteller Gry Lberg, adferdskonsulent hos Manimal i Steinkjer og Trondheim. Gry Lberg er blant annet agronom og har universitetsutdannelse innen dyreadferd fra England. Lberg understreker viktigheten av at katten underskes medisinsk hos veterinr fr en adferdskonsultasjon.

Treffes hjemme
- Konsultasjonen varer i ca. to timer hvor en time gr med til kartlegging av problemet og en time gr med til sette opp et treningsopplegg. Det er aller best treffe familien/eier og katt i hjemmet, sier Lberg.
- Katteeier fr i etterkant en rapport p hva katteeier har fortalt, hva vi har kommet fram til og om de tiltakene som br settes i verk for gjre noe med problemet. Katteeier og jeg vil etter en mned ha en oppflging p telefon for hre hvordan det har gtt, og eventuelt justere kursen. I tillegg til dette har katteeier mulighet til ringe med sprsml i seks mneder framover.

Se p katten, hre p eieren
Gry Eskeland ved Jely dyreklinikk har et lignende opplegg. -Adferdskonsultasjonen er vanligvis p 60-90 minutt, der jeg bde ser p katten og hrer p hva eier forteller, sier hun.
- Jeg syns det er viktig underske katten klinisk, for utelukke at den har et medisinsk problem fr vi gr i gang med store forandringer i hverdagen til katt og familie. Etter timen oppsummerer jeg hva vi har funnet ut og hva vi gjr videre, bde i form av trening, forandring av rutiner eller forandring i miljet.

Linn Beate Kaald Thoresen, 2003

Nr det gjelder atferdsproblemer hos katter henviser vi til utdannede atferdskonsulenter sertifisert av NAS, Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr etter godkjente kurs og godkjent praksis. Du finner dem p denne nettsiden: Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr, se Atferdskonsulenter i menyen.

Til toppen

I juni 2011 ble Foreningen Norske Etologer Stiftet.

Etologi er studier av dyrs atferd i sitt naturlige milj. Etologer er opptatt av hvordan nervesystemet og hormonene virker p atferden, hvordan atferden utvikles gjennom medfdte instinkter og lring, hvordan kologiske og sosiale faktorer pvirker atferden og hvordan den varierer fra art til art.

Bakgrunnen for etableringen var at flere etologer nsket et faglig fellesskap og nsket samtidig bidra med sin fagkompetanse.

Formlet med Foreningen Norske Etologer er :

Fremme kunnskap om og bruk av etologi i Norge.
Vre en kompetansebase for etologi
Spre kunnskap til pressen om etologi og dyrevelferd
Fremme dyrevelferd basert p etologisk kunnskap
Fremme etologisk fagstoff i samfunnsdebatten
Fungere som et nettverk for etologer
Bidra til faglig oppdatering av etologer
Fremme bruk av etologisk kunnskap innen produksjonsdyr, laboratoriedyr, viltstell, zoologiske hager, sirkusdyr og sports- og familiedyr.
Fremme bruk av etologi i rettssystemet
Vre hringsinstans i saker som har med atferd og velferd hos dyr gjre
Spre informasjon om ledige stillinger

Her finner du informasjon om styret.

Skulle din organisasjon nske faglige innspill fra en etolog bidrar vi gjerne.

Ta kontakt med undertegnede

Ha en fin dag

Vennlig hilsen
Gry Lberg
Leder

Foreningen Norske Etologer

Tlf 91 75 73 73

Til toppen

Faggruppe etologi og husdyrmilj ved NMBU har utviklet en ny populrvitenskapelig nettside med lettforstelig fagstoff om etologi og dyrevelferd: animalpickings.com og animalpickings.no.
Atferdssenter
Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr - NHFs samarbeidspartner
Manimal - adferdskonsultasjoner for katter
Manimalis
Animal Personality - amerikansk side

Til toppen