Rystende drap p katter i Botn

Haugesunds Avis skriver at det finnes mange hjemlse katter i Alvestadkroken i Bokn. Disse stakkars sultne og hjemlse kattene blir feilaktig kalt for "villkatter" og har av en beboer blitt drept med stein og musegift. Drapsmetoden er rystende og strafferettslig skjerpende fordi den medfrer store lidelser for kattene. Dyremishandling av denne art kan idmmes fengselstraff i opp til tre r. Nr det gjelder det rettslige ved drapene er dette si:



Det er forbudt avlive katter som er i noens eie, hjemlse katter p annen manns grunn (straffelovens par. 407) samt hjemlse katter p egen grunn. Det trengs positiv lovhjemmel for avlive katter. Det finnes ingen hjemmel i norsk lov for avliving av friske katter som man selv ikke eier. Det er heller ikke tilstrekkelig for avliving av katter at de str i fare for lide i utrengsml slik som Dyrevernlovens par. 2 ofte feiltolkes. Avliving av fremmede katter kan bare skje etter Dyrevernlovens par. 6 annet ledd nr katten er s syk, skadet eller hjelpesls at den ikke kan bli bra igjen, og nr avliving er ndvendig for hindre mer lidelse for dyret. Heller ikke Kommunehelsetjenesteloven, Smittevernloven eller Husdyrloven hjemler adgang til avlive friske katter. Innfanging av katter flger ogs reglene for avlivning av katter i egen forskrift der skyting normalt ikke er tillatt. En Avsagt dom i Halden dmte en kattefanger til betale kr. 7.500,- i bot fordi vedkommende hadde fanget en annens katt i kattefelle med hensikt drepe den. I mai 2004 dmte Romerike politidistrikt en mann til betale en bot p kroner 8000 samt betale katteeieren kroner 2000 i erstatning for ha drept katteeierens katt med en vedkubbe. I tillegg har to borettslag som ville avlive katter som kom inn p borettslagets omrde ftt ftt rettens kjennelse p at dette er en lovstridig handling.

Straffelovens 291 eller 391 omfatter katter som eies eller som det viser seg at noen eier, og som er innfanget og tatt livet av. Forholdet er at katter, som andre dyr, alltid relateres til en menneskelig eier, og som sdan er en "gjenstand" som tilhrer "en annen". Den som tar livet av en eiet katt, eller medvirker til det, kan derfor straffes for skadeverk etter disse bestemmelsene. 391 er mest praktisk fordi den voldte konomiske skade oftest er liten ved avlivning av en "vanlig" katt. Dersom katten ikke er merket, kan den likevel vre eiet. For unng straffansvar, m man derfor forsikre seg om at katten ikke er eiet fr innbringelse eller i alle fall fr omplassering eller sterilisering finner sted. I praksis kan dette gjres ved kunngjring om at innbragt katt blir merket, omplassert eller sterilisert innen en bestemt tid, hvis ingen eier melder seg. Annerledes kan dette ikke gjres.

Straffelovens 407 uttaler at den som krenker en annens rett, ved fange eller drepe dyr som ikke er i noens eie, straffes med bter. Dette omfatter herrelse katter. Man har ikke lov til krenke grunneiers rett ved invadere hans eiendom og ta katter til fange. Uten tillatelse fra grunneier kan man derfor ikke fange katter p hans grunn uten bryte Viltloven.

Straffen etter 391 om skadeverk, er bter eller fengsel inntil tre mneder og efter 407 bot.

Straffelovens 47 om ndrett kan ikke pberopes som hjemmel for innfanging av katter.



Katteeiere og katter, eide og hjemlse, er gjort rettslse og gr en vond tid i mte nr enhver kan drepe katter under pskudd av at de er til plage. Det hrer ikke hjemme i r 2004 med den viten vi har om dyrs flelsesliv og bevissthet om at et dyrs liv har verdi for dyret selv, at man dreper forsvarslse katter med de mest grusomme metoder.



Med vennlig hilsen

Bodil Eikeset, leder

Norsk Huskattforening