|
Kort om kastrering, sterilisering og p-piller
Hva er forskjellen p P-piller, kastrering og sterilisering? Hva br jeg velge for min katt?
P-piller virker ved at de hemmer utskillelsen av enkelte kjnnshormoner. P grunn av dette
stanses utviklingen av eggceller fra eggstokkene. Dessuten hemmes produksjonen av androgener,
dette frer til at lpetidsadferden ikke blir like kraftig.
Kastrering er et kirurgisk inngrep der en fjerner hele kjnnskjertelen - testiklene hos hannkatt,
ovariene (eggstokkene) hos hunnkatt. Hos hunnkatt hender det at hele livmoren fjernes i samme omgang
(ovarihysterektomi), for sikre seg mot fremtidige livmorbetennelser.
Ved sterilisering nyer en seg med skjre over sd/egglederen. Dette gjr at kjnnscellene ikke kan
komme dit de skal. Hormon- og kjnnscelle-produksjonen gr som normalt, og dyret vil p vanlig mte
komme i lpetid, markere revir, pare seg etc. Den eneste forskjellen er at dyret ikke vil kunne
forplante seg.
Sterilisering er vanligvis lite aktuelt p katt, da en ved dette inngrepet ikke blir kvitt
problematferden som henger sammen med reproduksjonen. Det er dessuten bortimot like kostbart/innviklet
sterilisere som kastrere.
Kastrering av hunnkatt har flere fordeler fremfor P-piller:
- Kastrering reduserer risikoen for jurkreft.
- Du trenger ikke bekymre deg for glemte P-piller.
- Du er garantert at katten din ikke setter unger til verden. Det er mer
enn nok kattunger p markedet til at ettersprselen er dekket.
- Risikoen for livmorbetennelse er eliminert. Dette er ellers noe som
forekommer, spesielt hos eldre hunnkatter. Sykdommen merkes ikke alltid fr
det er gtt en tid, og resultatet kan i verste fall vre ddelig.
Kilde: FAQ for no.alt.katter
Tilbake til toppen
Tidlig kastrering og kastrering generelt
Tidlig kastrering
Alle som har hatt kontakt med amerikanske oppdrettere (og i en del andre land), vil med stor sannsynlighet ha ftt vite at
de ofte kastrerer kattunger som ikke skal g i avl, fr de leveres. I Norge har dette ikke blitt praksis enn, og mange
mener at idet noe blir gjort i USA, s er det galt. De fleste norske veterinrer heller fortsatt mot praksis at kattene
skal vre vel voksne fr de kastreres - endog kan man forsatt hre sagt at katter m ha et kull frst.
Vitenskapelig underskelser
The Winn Feline Foundation i USA har i noe tid hatt en underskelse gende omkring tidlig kastrering og eventuelle effekter
av dette. I en oversikt laget av Diana Cruden (Ph.D) sier hun at tidlig kastrering ikke er en ny "oppfinnelse". Allerede p
tidlig 1900-tall var tidlig kastrering normalt. Det var mye senere at det ble stilt sprsml om dette hadde uheldige
effekter. Opp til i de senere r har det vrt lite vitenskapelig informasjon tilgjengelig bde for og imot. Likevel er
det faktisk slik at de fleste veterinrer har praktisert tidlig kastrering uten vre klar over det, fordi katter og hunder
varierer sterkt i alder med tanke p vre seksuelt modne. Veterinrer som arbeider med strre dyr praktiserer tidlig
kastrering, og ser det ikke bare som akseptabelt, men i enkelte tilfelle som sterkt tilrdelig.
Mangelen p vitenskapelige underskelser medfrte at the Winn Feline Foundation ga penge rtil et prosjekt sammen med The
American Veterinary Medical Association (AVMA). Prosjektet startet i Florida i 1991 og ble fullfrt i 1992.
Forskningsdesignet ble basert p kattunger som ble oppdrettet spesielt for prosjektet for unng flest mulig
ikke-kontrollerte pvirkninger. Kattungene ble delt i tre grupper:
Gruppe 1 (11 kattunger) ble kastrert da de var 7 uker gamle
Gruppe 2 (11 kattunger) ble kastrert da de var 7 mneder gamle
Gruppe 3 (en kontrollgruppe p 9 kattunger) ble ikke kastrert fr de var seksuelt modne og ble kastrert etter fullfring av
studien etter 12 mneder
Det ble rapportert at den kirurgiske prosedyren i gruppe 1 (7 uker gamle) var enkle og uproblematiske. Kattungene kom seg
fortere etter operasjonen enn kattungene i gruppe (kastrert ved 7 mneders alder) og kattene i gruppe 3 (voksne katter).
Birvikninger ved tidlig kastrering?
Kritikerne av tidlig kastrering pstod at det ville bli mange farlige bivirkninger. Det er en fast tro p at kastrerte dyr
vil vre mindre i aktivitet og mer utsatt for fedme enn ikke-kastrerte dyr. Det fremkom ogs pstander om at tidlig
kastrerte dyr ville vokse mindre, og srlig for hannkatter var det uttrykt engstelse for at tidlig kastrering ville pvirke
utviklingen av urinveier og at disse ville medfre en ket tendens til cystitis og tette urinveier. Man hadde ogs meninger
om at man ville f negative pvirkninger p atferd, matlyst og behov for spesielle dietter. Alle disse feltene ble satt opp
til underskelse og oppflging i Winn-prosjektet.
Vektutviklingen viste noen forskjeller mellom de tre gruppene. Hanner veide mer enn hunner, men dette var likt for alle tre
grupper. Nr kroppsbygning og utvikling av kroppsfett ble underskt viste det seg at gruppe 1 (tidlig kastrert 7 uker) og
gruppe 2 (tidlig kastrert 7 mneder) var like, og begge grupper viste strre mengde kroppsfett enn gruppe 3 (voksne,
seksuelt aktive fr kastrering). Det ble vist til at kattene i gruppe 3 ved kastrering allerede viste normal voksen
seksuell atferd og viste allerede den naturlige nedgangen av vekt som man kjenner til nr det gjelder voksne katter.
De hadde ogs allerede utviklet kinnposer, som er naturlig ha for voksne hanner. Gjennom oppflgingstiden viste det seg
videre at denne forskjellen jevnet seg ut etter som tiden gikk.
Kattene som deltok i underskelsen ble plassert som selskapskatter, og det ble tatt en oppflgingsunderskelse i 1994.
Oppflgingen viste at det ikke var noen spesiell forskjell i graden av matopptak mellom katter fra de tre gruppene. Det
var ingen spesifikke endringer i voksingen i de tre gruppene annet enn at hannene vokste fortere i alle gruppene. ket
benlengde ble sett hos bde hanner og hunner i gruppe 1 og 2. Dette var forrsaket av at det tok lengre tid fr veksten
stoppet, og kan forklare hvorfor katter som er tidlig kastrerte ofte blir strre (lengre og here) enn voksne katter og
katter som kastreres senere i livet. Dette vises srlig tydelig p hanner.
Nr det gjelder atferd, etter 7 mneder, var kattene i gruppe tre mindre kjrlige og mer aggressive fr kastreringen enn
kattene i gruppe 1 og gruppe 2. Motsatt av hva man trodde, var kastrerte katter like aktive som voksne ikke-kastrerte
katter.
Underskelser av urinrret viste ingen forskjell mellom de tre gruppene, med unntak av kjnnsforskjeller som var like p
tvers av gruppene. Forskerne mlte diameter av urinrret og fant ingen forskjell mellom gruppene. De strste forskjellene
fant man i utviklingen av penis og penistagger. Disse manglet i gruppe 1, var mindre enn normalt i gruppe 2 og var normale
i gruppe 3. I underskelsen av hunnkatter, viste det seg at indre seksuelle organer var uutviklet i gruppe 1 og 2, men
normalt utviklet i gruppe 3. Ingen av disse forskjelene hadde betydning for muligheten til sette kateter p kattene.
Det er dermed ingen grunn for engstelsen om at urinveiene ville vre pvirket av tidlig kastrering.
Resultatene indikerer at forskjellen mellom katter kastrert ved 7 ukers alder og katter kastrert ved 7 mneders alder
er ubetydelige. Forskjellen mellom katter i gruppene 1 og 2 sammenlignet med de voksne kastrerte kattene i gruppe 3 viser
ulikheter, men ingen av disse kan relateres til kattens helse p noen negativ mte. Materialet kan gjenfinnes p
http://www.winnfelinehealth.org/reports/early-neuter.html.
CFA (the American Cat Fanciers Association) har endret sine utstillingsregler slik at kastrerte kattunger fortsatt kan
stilles ut. FIFe har samme regler - kattungeklassene dekker bde ukastrerte og kastrerte kattunger.
Info fra CFA
CFA har ogs laget et faktaark som handler om katrering. Arket offentliggjr at det er laget et opplegg for kastrering
av kattunger. Dette har ftt sttte fra The American Humane Association, American Veterinary Medical Association, Spay USA,
American Animal Hospital Association, Winn Feline Foundation, CFA med flere.
Faktaarket sier at kirurgisk kastrering er eneste sikre metoden for fdselskontroll hos katt. Man fjerner da bde livmor
og ovarier fra hunnkatten, og testiklene fra hannkatten. Dersom dette gjres fr hunnkatten fr sin frste lpetid
(fr kjnnsmodning) reduserer dette for risikoen for kreft i brystene. For hanner reduserer fjerning av testiklene
tendensen til urinmarkeringer. For hindre at det fdes katter som enten blir frittgende eller som blir avlivet fordi de
ikke er nsket, anbefales at alle katter som sendes ut fra bde offentlige og private oppbevaringssteder skal vre
kastrerte.
For de som vil ha enda mer distinkte forklaringer - ogs p hvordan sm kattunger kastreres og hvilke srtiltak det
lnner seg tak, anbefales dr. Susan Little, DVM redegjrelse p sine sider
http://www.catvet.homestead.com/EarlyAlter.html.
Her finnes ogs litteraturreferanser til ta med til sin veterinr.
S over til myteknekkingen:
Kastering av en hunnkatt: Kirurgisk fjerning av livmor og ovarier fra katten. Hunnkatter steriliseres ikke. De kastreres.
Kastrering av hanner: Kirurgisk fjerning av testikler.
Hvorfor: Eneste sikre fdselskontroll
Vil en kastrert hunnkatt kunne f lpetid: Nei
Gode rsaker for kastrere hunnkatter: Risikoen for brystkreftsvulster reduseres dersom katten kastreres fr frste
lpetid.
Blir katter fete etter kastrering: Hvis katten fr tilgang til aktivitet og en dertil passende diett, er kastrering i
seg selv ingen rsak til fete katter.
Burde ikke hunnkatter f minst ett kull fr kastrering: Nei. Katter trenger ikke f kull for utvikle seg.
Tilbake til toppen
Tidlig kastrering er viktig
Dessverre er det mange veterinrer som fortsatt ikke er oppdatert p at tidlig kastrering
ikke er dokumentert til skade for katter men tvert i mot er av det gode hensyn
tatt bde til kattehelsen og hjemlshet. Flere katteeiere som nsker sine katter
tidlig kastrert fordi de lper bort og blir hjemlse, blir avvist av veterinrer
med den begrunnelse at slike inngrep foretar de ikke fr ved 8-12 mneds alder.
Dette beklager vi og anbefaler at dere finner moderne veterinrer som foretar
kastrerering fra 5-6 mneds alder.
I U S A er andel kastrere
katter og hunder som blir omplasserte via offentlige eller private
omplasseringssteder eller redningsgrupper mindre enn 60%. rlig blir mellom 7 og 10
millioner katter og hunder avlivet p omplasseringssteder i U S A. Alley Cat
Allies tror at antallet unskede katter og hunder vil bli redusert dersom alle
dyr blir sterilisert fr de omplasseres. Enn er ikke tidlig kastrering (ved
8-16 ukers alder) srlig utbredt p tross av mer enn 10 rs forskning og
publiserte resultater som anbefaler praksisen. P de f steder hvor metoden har
vrt prvd ut, bl.a. i Florida, har frre dyr blitt levert inn til
omplasseringsstedene og avlivningsraten har blitt redusert med 13%. Suksessen
har oversteget alle forventninger.
En rsak til at kastrering
i tidlig alder enn ikke er vanlig, er frykten for helseproblemer og livstruende
skader senere i livet. Uansett sttter AVMA (American Veterinary Medical
Association) konseptet om tidlig kastrering av katter og hunder for f
kontroll over problemet med overpopulasjon hos disse artene. Erfaringer tyder p
at dyr som blir kastrert ved en s tidlig alder ikke led av verken medisinske
plager, som redusert utvikling av skjelett eller atferdsmessige virkninger. Det
viste seg ogs at katter og hunder som ble kastrert fr 12 ukers alder hadde
frre komplikasjoner etter operasjonen enn eldre dyr i tillegg til at de kom seg
fortere til hektene igjen. Dersom riktig teknikk og utstyr blir brukt, er den
kirurgiske og bedvende risikoen minimal. Veterinrer som har erfaring med
metoden sier det er lettere enn p eldre dyr. I en situasjon hvor mor og datter
ble kastrert samtidig kom datteren seg mye fortere etter operasjonen enn sin
mor. Iflge veterinrer som praktiserer metoden, er det heller ingen tegn til at
forekomsten av FUS (feline urologica syndrome)vil ke av tidlig kastrering. Ogs
de som adopterer dyr fra slike steder er fornyde fordi de slipper bryet med
huske p f dyret sitt kastrert senere.
Kilder: American Veterinary Medical Association og American Humane Association
Tidlig
kastrering og sterilisering av katt - faglig vurdering
Undertegnede er bedt om
gi en faglig vurdering av tidlig kastrering og sterilisering av katt.
Forbudet mot kastrere
hund og fjrfe er fortsatt gjeldende ut fra lov av 20.desember 1974 nr.73 om
dyrevern med senere endringer iflge Innstilling fr landbrukskomiteen om lov om
endringar. I paragraf 13 heter det sledes: "Det er forbode kastrera hund og
fjrfe. Veterinr kan likevel kastrera hund nr srlege bruksgrunnar gjer at
dette trengst". Dyrevernloven ble endret i 1993, og da ble forbudet i paragraf
13 mot kastrere katt fjernet.
Det har siden vrt vanlig praksis i Norge kastrere bde hankatter og hunkatter ved kjnnsmoden alder.
Hunnkatter kommer generelt i puberteten ved 9-10 mneders alder med variasjon
fra 4-12 mneders alder, og hannkatter blir kjnnsmodne 1-2 mneder senere enn
hunnkatter. Tidspunktet for inntreden ved kjnnsmodningen er avhengig av
kroppsvekt, rstid katten er fdt p, rase, hrlagsvariant og lyspvirkning.
Norske huskatter har vanligvis sin frste brunst ved 7 mneders alder. Ved
puberteten starter produksjonen av strogener hos hunnkatt og testosteron hos
hannkatt. Disse hormonene er ansvarlige for de sekundre kjnnskarakteristika,
de stimulerer vekst og utvikling av de aksessoriske kjnnskjertler, dannelsen av
papiller p penis hos hannkatt, de medfrer kt tendens til streifing og
urinmarkering (territorialferomoner) hos hannkatt, de stimulerer til utskillelse
av seksualferomoner i urin og brunstslim hos hunnkatten, de har anabol virkning
hos begge kjnn og er ogs ansvarlige for lukningen av epifyselinjene i de lange
rrknoklene.
Med kastrering av katt menes enten fjerning av gonadene (testiklene/ovariene) ved kirurgisk inngrep
(kirurgisk kastrering) eller behandling systemisk med hormoner som hemmer
testosteron/strogen-produksjonen (medikamentell kastrering). Dyr som kastreres
mister sin forplantningsevne, og produksjonen av kjnnshormoner opphrer. Med
sterilisering menes at dyrets forplantningsevne fjernes enten ved kastrering,
eller uten at en ndvendigvis fjerner gonadene eller pvirker disse.
Sterilisering av hannkatt kan sledes skje ved underbinding eller avkutting av
sdlederne(vasektomi), og av hunnkatt ved underbinding av egglederne (tubektomi)
eller fjerning av uterus (hysterektomi). Hos disse dyra vil hormonproduksjonen
vre intakt, selv om dyra er sterile. Ofte bruker en imidlertid ordet
sterilisering om fjerning av ovarier og uterus (ovariohysterektomi) hos
hunkatter og forbeholder ordet kastrering til bety fjeming av testiklene hos
hannkatter. P engelsk bruker en tilsvarende begrepene "spaying of females"
og"neutering of males."
Med kastrering/sterilisering mener vi derfor i det flgende kirurgisk inngrep som fjerner
gonadene hos katt. Med tidlig kastrering/ sterilisering mener vi fjerning av
gonadene fr kjnnsmoden alder (prepubertal gonadektomi). Motivasjonen for
velge gonadektomi er ikke bare fjerne dyrets forplantningsevne, men ogs for
oppn atferdsmessige endringer hos dyret ,slik som for eksempel redusere
tendensen til slssing, streifing og urinmarkering hos hannkatt og brunstatferd,
streifing og markering hos hunnkatt.
Tidlig kastrering er etter hvert blitt vanligere i utlandet, f. eks i USA, fordi man der har et stort
overpopulasjonsproblem, og dermed har et stort antall dyr som fdes som det ikke
finnes eiere til ta vare p. Dette medfrer da at disse dyra m fanges inn og
avlives. Dette emnet skal vre gjenstand for en av hovedforedragene ved 4th
International Symposium on Canine and Feline Reproduction ved NVH 29.juni-l.juli
2000. Foredraget er ved Dr.Patricia Olson som har arbeidet i mange r med denne
problematikken bde hos katt og hund. Hennes navn er ogs nevnt i de vedlagte
papirer. Tidlig kastrering er oftest kastrering ved 7-8ukers alder nr
kattungene skal forlate mora og plasseres i nye hjem. Dyra identitetsmerkes i
samband med operasjonen for unng at de ved en feiltakelse forskes operert
igjen senere (spesielt hunnkatter). De kastrerte/ steriliserte dyra selges til
redusert pris.
Det pekes p flgende mulige negative konsekvenser av kastrering generelt
1. Sen lukning av epifyselinjene og dermed unormal lengdevekst (skalte kjempekatter)
2. Endret stoffskifte med fedme som resultat
3. Roligere dyr med fedme som resultat
4. kt frekvens av propp i urinrret med urinforstoppelse som resultat- Felint urologisk syndrom (FUS) hos hannkatter
5. Urinkontinens
6. kt forekomst av svulster i binyrene (hos tidlig kastrerte)
I en studie av Stubbs og
medarbeidere(1996) ble det gjort en underskelse av katter som enten ble
kastrert ved 7 ukers eller ved 7 mneders alder. Lengden p radius, tidspunktet
for lukningen av epifyselinjen p radius, kroppsvekt, kroppsfett og sekundre
kjnnskarakteristika ble studert over en periode p 12 mneder. Det var ingen
signifikant forskjell p de nevnte parametre mellom de to gruppene. Lukningen av
epifyselinjen var forsinket i forhold til hos normale dyr, men lik i begge
grupper. I en annen underskelse av Root og medarbeidere( 1997) ble det funnet
tilsvarende, og i tillegg ble det pvist en mindre diameter av urinrret hos
bde hann - og hunnkatter i forhold til ukastrere katter, noe som kan delvis
forklare tendensen til urinrrspropp hos kastrerte hannkatter, men heller ikke
her var det forskjell p katter kastrert tidlig og katter kastrert ved 7
mneders alder. Urininkontinens som lar seg behandle med tilskudd av strogener
(strogen-responsiv) forekommer oftere hos steriliserte hundetisper en hos
intakte tisper. (Thrusfield , 1985). Urininkontinens hos steriliserte katter er
sjelden og skyldes oftere virus eller neurogene faktorer enn mangel p
strogener (Olson, 2000).
Nr det gjelder frakturer
i epifyselinjen (Salter-Harris frakturer), er det en viss faglig begrunnelse for
at slike frakturer kan opptre noe hyppigere hos katter kastrert ved 7 ukers
alder enn hos dem som er kastrert ved puberteten (Olson, 2000). Nr det gjelder
kroppsvekt og tendens til fedme, er det underskelser som angir at katter
kastrert ved 7 mneders alder veier gjennomsnittlig mer enn ukastrerte
kontroller og katter som er kastrert tidlig (Stubbs og medarbeidere, 1996), og
de anbefaler, derfor at kastrerte katter br ha et kaloriinntak p ca. 30%
lavere en normale ukastrerte katter. Heller ikke her ser det ut til vre
negativ effekt av tidlig kastrering. Nr det gjelder kt forekomst av svulster i
binyrene (adrenale tumores), baserer det seg p at en har sett en slik tendens
hos ilder som er kastrert tidlig, men det er ingen underskelser som
dokumenterer at kjnnshormonproduserende svulster forekommer hyppigere hos
tidlig kastrerte katter. Senere underskelser hos ilder har ogs vist at ilder
er spesielt genetisk disponert for slike svulster, og i og med at de fleste
kastreres tidlig av disse, har man ment at dette kunne vre en effekt av tidlig
kastrering (Bartom 2000; Schoemaker, 2000). Imidlertid er slike svulster svrt
sjeldne hos katt.
P bakgrunn av de nevnte
litteraturreferanser synes det ikke vre faglig grunn til frarde tidlig
kastrering/sterilisering av katt.
24. mars 2000 Wenche Farstad, professor dr.med.vet.
Kjell Andersen Berg, professor dr.med.vet.
Tilbake til toppen
Fordeler med kastrering
Den ni mneder gamle
hunnkatten skulle gjennomg en helt rutinemessig kastreringsoperasjon *.
Livmoren jeg fjernet var imidlertid hoven og meget betent. Uten operasjon ville
katten neppe ha overlevd, men fordi hun ble kastrert, beholdt hun helsen.
Jeg er veterinr ved en
klinikk som spesialiserer seg p kastreringsoperasjoner, og jeg har sett mange
syke dyr kurert av kastrering. De helsemessige gevinstene ved kastrering er ikke
vanligvis umiddelbare og dramatiske, men de er betydelige. Det er fremdeles
mange som unnlater kastrere sine dyr, ofte av frykt for de kirurgiske
konsekvensene. Alle strre operasjoner innebrer en viss risiko. Narkose, for
eksempel, kan vre skadelig eller ddelig selv for et ungt og friskt dyr, men de
aller fleste tler det bra. Det er ogs mange som tror at kastrering har
langsiktige negative bivirkninger p katten eller hunden. Kastreringen har ingen
innvirkning p dyrenes krefter. Det frigjr dem simpelthen fra forplantningens
hormonvirkninger. Kastrerte dyr behver heller ikke legge p seg, men de trenger
frre kalorier enn ikke-kastrerte dyr. De br derfor enten f en mer
kalorifattig diett, eller mosjonere mer. En tispe eller hunnkatt har ingen
helsemessig fordel verken av fde eller av ha lpetid, men kastrering fr
den frste lpetiden viser seg gi srlige fordeler.
Tidlig kastrering
beskytter tisper mot brystkreft som er den vanligste kreftformen. Tisper som
blir kastrert fr den frste lpetiden, utgjr kun fem prosent av
brystkrefttilfellene, og de som blir kastrert mellom den frste og andre
lpetiden, utgjr kun tte prosent. De som blir kastrert etter den andre
lpetiden derimot, har like store kreftforekomster som ukastrerte tisper. Siden
cirka halvparten av alle brystkreftsvulster hos hunder er ondartede, ser man at
kastrering fr den frste lpetiden kan gi en betydelig forlenging av hundens
liv. Lignende fordeler kan oppns for katter. Ukastrerte katter har syv ganger
s stor hyppighet av brystkreft som kastrerte. Og svulstene er nesten alltid
ondartede. Det er helt klart at kastrering er et viktig forebyggende tiltak. *
Kastrering er betegnelsen p nytralisering av bde hunn- og hanndyr.
Sterilisering er et mindre inngrep p bde hunn- og hanndyr som kun tar bort
forplantningsevnen men som ikke har de samme helsemessige fordelene som
kastrering. Fordi kastrering (ovario-hysterektomi) innebrer fjerne
eggstokker og livmor, fjerner det ogs muligheten for sykdommer som kreft og
betennelse i disse organer. Livmorbetennelse, kjent som pyometra, forekommer hos
dyr i alle aldre, men er mest vanlig hos eldre dyr. Sykdommen kan vre ddelig
og krever yeblikkelig kastrering, men selve operasjonen kan vre farlig for et
dyr svekket av alder og sykdom. Dyr br kastreres mens de er unge og friske.
Hannhunder og hannkatter
har ogs fordeler av bli kastrert. Hos hunder reduseres muligheten for
prostatabetennelse eller kreft betydelig etter kastrering. Uten hormonene som
testiklene normalt utskiller, blir prostataen inaktiv, og i de fleste tilfeller
skrumper den inn. Kastrering er derfor en effektiv behandling mot
prostatasykdommer, og reduserer symptomer som vanskelig eller smertefull
vannlating. Kastrering fjerner ogs muligheten for svulster i testiklene, noe
som er meget vanlig blant dyr hvor testiklene ikke har falt ned (kryptorkidisme).
Selv hos dyr hvor den ene testiklen har falt p normal mte, er risikoen for
svulster i begge testiklene stor. I tillegg til de helsemessige gevinstene,
fjerne man ved kastrering adferd som kan skape problemer i hjemmet, og som kan
resultere i unskede dyr. Nr de har lpetid blir tisper lett irritable og
glefsete. Ukastrerte hannhunder forsker hevde seg ved aggressiv fremferd,
srlig mot andre hanner, og de urinmarkerer sitt territorium til og med i huset.
Kjnnsdriften frister ofte den ukastrerte hunden til rmme ut av en pen dr
eller hoppe over gjerdet. Han risikerer da bli skadet i en bilulykke eller i
slagsml for eksempel. Ukastrerte katter viser ogs unsket adferd. Begge
kjnnene urinmarkerer territoriet sitt og rmmer i jakten etter partnere. De
fleste katter som har lpetid skriker hyt og ustanselig, slik at mange av mine
klienter har blitt truet med utkastelse fra leilighetene sine p grunn av
kattens brk. Jeg har blitt oppringt flere ganger av fortvilede klienter som har
beskrevet kattens kramper og skrik, symptomer de tror kommer av forgiftning og
som varsler snarlig dd, men som imidlertid simpelthen er typisk for kattens
frste lpetid. Jeg blir ofte spurt hvorfor man ikke utfrer vasektomi, eller
egglederavbinding. Disse inngrepene gjr riktignok dyrene sterile, men i
motsetning til kastrering og hystrektomi fjerner de ikke kjnnsdriften og heller
ikke helse- og adferdsproblemene. Hunder og katter burde kastreres, bde dyrene
og deres eiere har fordel av det. Det finner ogs indirekte gevinster; nr frre
hunder og katter fdes, blir det lettere finne gode eiere til dem.
Av Erik Dunayer
Animal Agenda, Mai 1991
Tilbake til toppen
Kastrering av hunnkatter
Med kastrering menes enten
fjerning av kjnnskjertlene (testiklene/ovariene) ved kirurgisk inngrep
(kirurgisk kastrering) eller behandling systemisk med hormoner som hemmer
testosteron/strogenproduksjonen i kjnnskjertlene (medikamentell kastrering).
Dyr som kastreres, mister sin forplantningsevne fordi kilden for kjnnscellene
(egg og sdceller) fjernes, og produksjonen av kjnnshormoner opphrer. Med
sterilisering menes at dyrets forplantningsevne fjernes. Dette kan gjres enten
ved kastrering, eller uten at en ndvendigvis fjerner kjnnskjertlene eller
pvirker disse. Sterilisering av hannkatt kan sledes skje ved underbinding
eller avkutting av sdlederne (vasektomi), og av hunnkatt ved underbinding av
egglederne (tubektomi) eller fjerning av bare livmora (hysterektomi). Hos disse
dyra vil hormonproduksjonen vre intakt, selv om dyra er sterile. rsaken til
steriliteten ligger da i at kjnncellene hindres i n sitt ml fordi
utfrselssystemet (sdleder eller eggledere) er fjernet ellet er tett, eller
embryo ikke har noe sted feste seg (livmor). Ved kirurgisk kastrering av
hunkatt er det i Norge vanlig fjerne bde eggstokker og livmor (ovariohysterektomi).
I enkelte tilfelle fjernes bare eggstokkene (ovarioektomi), og livmora vil da
tilbakedannes til juvenil strrelse.
Bare i de tilfellene
gonadene fjernes, vil atferden pvirkes: Hos hankatt, mindre tendens til
streifing, redusert seksuell aktivitet og opphr av urinmarkering, hos hunkatt
vil det bli brunstmangel. Hos begge kjnn reduseres ogs stoffskiftet, og
frinnntaket m justeres for unng fedme. Ved annen sterilisering enn
kastrering er det ingen endring i atferd eller i stoffskiftet.
Av
Tilbake til toppen
Kastrering av katt- en investering mot hjemlshet
Det finnes alt for mange hjemlse katter i Norge. Hjemlse katter sliter vondt, spesielt p vinterstid. Menneskeskapte rsaker gjr at de lider en langsom og pinefull dd av sult, kulde og sykdommer. Det finnes ikke villkatter i Norge, bare hjemlse katter som en gang var noens kjledyr og deres avkom.
Som ansvarsfull katteeier kan du vre med p senke antallet hjemlse katter med kastrere katten din. Bde hunn- og hannkatten din br kastreres.
En kjnnsmoden ukastrert hunnkatt og en ukastrert hannkatt vil, hvis de fr g fritt ute, produsere gjennomsnittlig 12 unger i lpet av et r. ret etter vil disse 14 kattene kunne produsere 84 kattunger. Innen 10 r ville man kunne ende opp med over 89 millioner katter. Dette skjer ikke i virkeligheten, men det illustrerer i alle fall hvilken enorm formeringsevne katter har.
I tillegg til redusere katters hjemlshet er det mange flere fordeler med kastrere katten sin. Ukastrerte katter er ofte stressede med en konstant jakt etter det motsatte kjnn og de kan ofte vise unsket atferd. De urin- markerer territoriet sitt og rmmer gjerne i jakten etter partnere. De fleste katter som har lpetid skriker ogs hyt og ustanselig, noe som for eksempel kan vre irriterende for naboer.
Kastrerte katter derimot er mindre i kontakt med andre katter og dermed mindre utsatt for smittsomme sykdommer. Katten blir dessuten roligere, den slss mindre og holder seg mye mer hjemme enn de ukastrerte. En kastrert katt er en fornyd katt.
Kastrering av hunnkatter reduserer dessuten risikoen for jursvulster, samt at faren for livmorbetennelse elimineres.
Kastrerte dyr behver heller ikke legge p seg, men de trenger frre kalorier enn ikke-kastrerte dyr. Derfor finnes det fortyper p markedet som er spesielt utviklet for kastrerte katter. Hr med din veterinr eller dyrebutikken hvilket for de anbefaler for din kastrerte katt. Ett godt for kombinert med en dose mosjon vil holde kattens idealvekt p plass.
Noen synes det er dyrt med kastrering, men dette er noe m man ta i betraktning FR man ptar seg ansvaret med vre dyreeier. Har man ikke rd til en kastrering br man heller vente til man vet at man har rd til det slik at man kan gi katten det livet de faktisk fortjener.
Med kastrere katten din er du i tillegg med p ke kattens status; det blir mindre katter i Norge og dermed vanskeligere f tak i en katt- dette vil igjen gjre katter mer eksklusive.
Vr en ansvarsfull katteeier du ogs - Kastrer katten din.
Janne Helen Lorentzsen
Medlem i Norsk Huskattforening
Tilbake til toppen
|