HOLD AV KATT I LEILIGHET SRLIG OM UTEKATT-PROBLEMATIKKEN

Av advokat Ole Christian Hie, Oslo 02.08.06.

Hunden er menneskets beste venn, det er noe vi nrmest fikk inn med morsmelken. Men hundehold i leiligheter frer ofte til problemer, jfr. tidligere artikkel om dette temaet. Men hva med kattehold? Huskatter vet vi jo at menneskene har hatt i tusener av r, og de har vrt til bde nytte og glede for sine eiere. Selv i byene, har kattehold uomtvistelig vrt til nytte nr det gjelder mus og rotteplager, og er det vel den dag i dag.

Fr vi fikk nye bestemmelser om dyrehold i borettslagsloven, husleieloven og eierseksjonsloven, hadde vurderingstemaet rent juridisk gtt p om for eksempel et borettslag kunne nedlegge et totalforbud mot dyrehold, og det syntes faktisk vre mulig med sttte fra domstolene, siden Hyesterett for mange r siden hadde akseptert forbud mot hundehold i husordensreglene. Men ingen regel uten unntak! I 1993 mtte Hyesterett ta standpunkt til en sak der eieren hadde en katt boende i leiligheten sin. Borettslaget hadde innfrt totalforbud mot dyrehold. Katten var imidlertid vitterlig ikke til plage for naboene. Den ble holdt inne i leiligheten. Borettslaget sa allikevel opp leieforholdet, og saken havnet alts i Hyesterett som en prinsippsak om hold av skalt innekatt.

Et av argumentene som katteeieren frte til torvs i tillegg til at katten kun var inne og at ingen av naboene hadde noe imot det, var at i en slik situasjon kunne ikke borettslaget blande seg opp i om han hadde et dyr i leiligheten sin. Hyesterett la den gangen til grunn at et borettslag kunne ha bestemmelser som tar sikte p hindre dyrehold som utilbrlig forstyrrer eller forulemper andre beboere i borettslaget. Selv om Hyesterett ikke sa det eksplisitt, kom det tydelig frem av dommen at det ikke er anledning til fastsette regler som resulterer i et totalforbud mot ethvert dyrehold. I s fall m det ogs finnes en dispensasjonsadgang.

Utfallet av Emmelinesaken ble at en innekatt, som etter en nrmere vurdering ikke kan sies vre til sjenanse eller ulempe for de vrige beboere, ikke kan nektes holdt med hjemmel i alminnelige husordensregler. Da arbeidet med ny husleielov tok til, ble nok utgangspunktet for nye lovbestemmelser tatt i utfallet av Emmelinedommen., og kanskje en ytterligere liberalisering. S vi har i dag flgende identiske bestemmelser i disse lovene:

Selv om utleieren har fastsatt forbud mot dyrehold i eiendommen, kan leieren holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de vrige brukere av eiendommen.

Jeg har de senere rene ftt en rekke henvendelser om tvister vedrrende dyrehold, og med varierende bestemmelser om dette i forskjellige borettslag. Hvis man gr igjennom en del borettslags hjemmesider, vil man oppdage at det finnes alt fra kategoriske forbud mot en hver form for dyrehold, (hvilket penbart er lovstridig hvis man ikke erkjenner at man m forholde seg til lovebestemmelsen om dyrehold), til nrmere regulering av dyreholdet det vre seg hund eller katt og til de borettslagene der intet sies om dyrehold, og endelig til de borettslagene som regulerer dyrehold p en positiv mte og derfor sier at dyrehold er tillatt!

Det ville penbart frt til strre rettferdighet, og vrt lettere behandle disse tvistene, dersom alle borettslagene i boligsamvirkets regi (OBOS og andre) hadde hatt identisk ordlyd nr det gjelder dyrehold. Og det innta ordlyden i loven gr naturligvis ikke an slik lovbestemmelsene er utformet. Hva er det lovens ordlyd egentlig betyr? Det kunne med fordel sttt flgende: Leieren kan holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de vrige brukerne av eiendommen. Det er nemlig dette som utvilsomt er lovtekstens innhold. I en tvistesak om kattehold mellom en katteeier, naboer og et borettslag, skal utgangspunktet tas i hvordan loven skal forsts. I alle boliglovene er det flgelig lagt opp til at fr en tvist om kattehold blir avgjort, s m styret foreta en bred interesseavveining av de involverte parters gode og mindre gode argumenter for tillate eller nekte dyreholdet. Ofte ser man dessverre at borettslaget tilsynelatende overhodet ikke foretar noen interesseavveining. si opp en andelseier med borett uten kunne fre bevis for at plagt interesseavveining er foretatt, strider mot loven. nekte hold av innekatt, er overhodet ikke holdbart om ikke en nabo kan overbevise en domstol om at vedkommende allikevel blir alvorlig plaget, enten p grunn av vedvarende vond lukt eller av et klart tilfelle av allergi mot katt.

Men hva med utekatten dette tradisjonelle norske husdyret som gjr nytte for seg og som er til gled for tusener p tusener av norske familier. Vi ser flytende overganger mellom borettslag i utkantstrk av byene, for eksempel rekkehus beliggende i typiske friluftsomrder. Men selv der kan visst utekattene by p s store problemer at hold av disse nektes. S har vi de typiske bakgrdskattene i sentrale bystrk dette m vel bli kontrasten til de kattene som ferdes fritt i mer landlige omrder. Det er n engang slik at utekatter kan volde problemer. Derfor anbefaler de forskjellige katteforbund at katter kastreres, eventuelt ogs steriliseres, samt at de utstyres med ID-merking. De frste tiltakene vil fre til mindre revirbygging og derfor mindre lukt. Men selv disse kattene kan vre til plage ofte hrer man at de gjr fra seg i sandkasser der barna leker. Det siste er jo ikke mye delikat, men sand i sandkasser blir av andre rsaker fort lite hygienisk uavhengig av kattene, og dessuten kan man jo lse katteproblemet med dekke til sandkassene om natten.

Det er mulig at utekattproblematikken m helt til Hyesterett den ogs, for finne en avgjrelse. Men jeg tror at borettslagene m vre seg flgende bevisst: Man kan tydeligvis i henhold til lovens ordlyd innfre forbud mot dyrehold ogs i nye borettslag som blir etablert hvis man vil tolke loven helt bokstavelig p dette punktet, men borettslagene kan alts ikke ha noe absolutt forbud allikevel! Hvis en beboer har gode grunner for flytte inn med sin utekatt eller fortsette la katten vre utekatt selv om borettslaget plutselig en dag innfrer forbud mot utekatt selv om det har vrt tillatt tidligere (slikt skjer!), s plikter styret foreta den interesseavveiningen jeg kort har nevnt ovenfor. Og da vil det ikke vre mislighold av leiekontrakten om man ikke kvitter seg med katten sin. Slike regler kan nok bare gjres gjeldende for nye innflyttere.

Husk ogs at (psyko)sosial rsaker til dyrehold meget vel kan vre en meget god grunn! Det kan leses allerede i forarbeidene til disse loven. Ensomhet, eller behov for den trygghet et dyr kan gi, vil penbart kunne vre slike gode grunner som loven gir anvisning p, og ikke bare de mer klassiske gode grunnene for eksempel at en blind person nsker flytte inn med sin frerhund. Det er videre p det rene at dersom det er viktig for brukeren ha dyr, ja da m andre brukere tle en viss ulempe!

Denne avisartikkelen m p grunn av plasshensyn bli noks kortfattet. Jeg berre bare kort utekattens natur den vil vantrives om den blir tvunget til vre inne. innfre plegg om at utekatter plutselig m holdes i bnd ute, er, nettopp p grunn av kattens natur, grensende til dyreplageri. Antallet katter kan spille en viss rolle ogs hvis det er innekatter! Hvor gr grensen? To eller ti? Ingen slike saker er identiske. Men til slutt: Vis hensyn bde som dyreeier, som nabo og som borettslag. Prv innse at mennesker og deres behov er forskjellige. Vr menneskelig i de vurderingene som m gjres fra alle parteres side i disse saken, og vr litt romslige! Da ville mange tvister kunne unngs eller avhjelpes.