Katter p svarteliste

Trnder-Avisa av 06.06.2026 skriver at Lars Waade ved Skogn folkehgskole hver hst setter ut to fangstfeller som fanger dyr levende. I fjor hst gikk om lag 50 katter inn i fellene. Han sier at minst fire av fem var "villkatter".

Til det er si at den eneste katten i Norge som er vill, er gaupa. De katter som Waade omtaler som "ville" er hjemlse, tidligere eide katter og avkom av disse som har blitt sviktet av sine eiere. Waade nsker f disse kattene p svarteliste fordi han hevder at de er en fare for kosystemet ved at de tar mindre fugler som strre fugler og andre pattedyr trenger jakte p for overleve. Waade gr sledes inn for avlive umerkede katter samt sette bjelle p dem for at bjellen skal skremme vekk fuglene.

Norsk svarteliste 2007 er laget av Artsdatabanken for beskrive kologiske risikomomenter ved fremmede arter i Norge. Katten kom med vikingene og er ikke oppfrt i Atsdatabanken. Den er ikke en trussel mot artsbestander, og spesielt ikke verneverdige arter (rdlistearter). Det er dokumentert at katter som oftest tar de fuglene som er s svake at det likevel er et tidssprsml fr disse fuglene ville blitt tatt av strre fugler. I Politikens kattebog (1994) er det gjengitt en underskelse fra Tyskland hvor mageinnholdet fra 165 hjemlse katter ble analysert. Resultatet viste rester av fugl hos 18 katter og av 16 kaniner og fra 360 mus. Det str ogs skrevet i boken at en katt "sjelden er i stand til fange en sunn, utvokst fugl". I henhold til underskelsen fra Sverige som Waade henviser til ppeker dosent Sren Svensson, forsker ved det etologiske institutt ved Universitetet i Lund, at kattenes fangst ikke er alarmerende nr det gjelder selve antallet og fuglenes eksistens. Det er bare en brkdel av fuglebestanden i landet, sier han om kattenes fangst. En katt tar i gjennomsnitt 11 fugler pr. r. Halvparten tar de med hjem og viser frem, halvparten spiser de opp p stedet. Sren Svensson har sammenlignet engelske, amerikanske og svenske underskelser. Etter hekkingen finnes det om lag 500 millioner smfugler i landet. 300 millioner av dem dr av ulike rsaker i lpet av sitt frste r. Kattene str alts for 2 % av fugleddeligheten. Smfugler har andre "fiender"enn katter. Deres egne slektninger, spurvehauk og spurveugle nyer seg nok ikke med et snitt p 11 fugler i ret.

Det er straffbart avlive hjemlse katter og katter som du ikke eier selv ppeker bde Mattilsynet og norsk lov. Hjemlse eller forvillede katter vernes av straffeloven 407 som setter straff for den som krenker eieren av grunn ved der fange eller drepe dyr som ikke er i noens eie. Enten katten er eiet eller ikke, er det forbudt og straffbart for andre avlive den (en katteeier kan selvsagt avlive sin egen katt p den mte som dyrevernloven fastsetter ). Viltloven gjelder for forvillede, hjemlse katter og avlivning av disse vil vre i strid med viltloven 3 frste ledd om fredning og straffbart etter viltlovens 56 , jfr 3 annet ledd om forbud mot jage fredet vilt. Viltloven freder som kjent alle viltlevende landpattedyr i Norge utenom de fastsatte jakttider som er fastsatt for enkelte dyreslag. Det er flere holdbare argumenter for at forvillede hjemlse katter dekkes av viltloven og flgelig er fredet. Vilt er definert som " alle viltlevende landpattedyr ---". Etter ordlyden i loven dekkes en katt som er viltlevende, dvs en forvillet huskatt som streifer omkring og jager smgnagere og tar fugl, eller som lever som en rdrev p sppelplasser eller som en grevling i bakgrder. I viltloven er i tillegg viltbegrepet utvidet til gjelde arter som er eller var tamme og som kan danne viltlevende bestander i norsk fauna. P samme mte er det intet til hinder for at huskatten forviller seg og blir "villkatt" og faller under viltlovens beskyttelse som fredet. Det m gjelde selv om forvillede katter ofte, men ikke alltid, oppholder seg fortrinnsvis i bebodde strk. Rotter og mus dekkes ogs av viltloven selv om artene etter uttrykkelig lovbestemmelse ikke er fredet. Forarbeidene til viltloven bygger penbart p at forvillede katter omfattes av viltloven og flgelig er fredet. I NOU 1974 : 21 ble det derfor foresltt som et unntak fra fredningen , at grunneieren kunne skyte omstreifende katt p egen grunn. Katter blir av enkelte ansett for vre et skadelig rovdyr for skogsfuglunger, fasan, rapphns og hareunger og ikke bare et selskapsdyr. I Ot.prop. nr 9 for 1980 -81 ble forslaget inntatt som 52 i utkast til ny viltlov som et unntak fra fredningsbestemmelsene. Avlivningsadgangen for grunneieren var ny i forhold til dagjeldende lovgivning. Forslaget vakte et ramaskrik da det ble kjent. Det ble forkastet under stortingsbehandlingen, og ble ikke lov.

Av dette kan man slutte at Stortinget klart ga tilkjenne at katter hrer under viltloven og er totalfredet ogs utenom viltlovens fredningstider. Hjemmel for avlivning av andres katter som er friske, hjemlse eller eide finnes dermed ikke i norsk lov

Med vennlig hilsen

Bodil Eikeset Leder Norsk Huskattforening