Norsk Huskattforening ble stiftet i Trondheim 8. februar 1982, og har siden jobbet for katter og katteeiere. Vi har medlemmer over hele landet, og medlemstallet vokser. Vi er primrt en forening for folk med vanlig huskatt, men har ogs rasekatteiere som medlemmer. Vi er opptatt av kattens status og kattens ve og vel i vrt samfunn, og jobber aktivt i forhold til myndigheter, media og kattemiljer. Det har aldri tidligere eksistert noen forening i Norge som primrt har vrt til for folk med en vanlig huskatt. Rasekattklubber har eksistert siden 1938. Hvis dette indikerer at det bare er rasekatteierne som har tatt katteholdet alvorlig, s er det p tide med en "vekkelse" blant huskatteiere, slik at man fr et mer bevisst forhold til det ha katt. ha katt er ingen hobby. Det er en livsstil! Norsk Huskattforeninger et alternativ for dem som ikke vil ha katten sin p utstilling, men som nsker utvide sine kunnskaper om katten, og/eller gjerne vil komme sammen med andre kattevenner i hyggelig lag for prate om katter og lre av hverandres erfaringer. Norsk Huskattforening er ingen konkurrent til rasekattklubbene, men et supplement. Mange rasekatteiere er derfor ogs medlemmer av vr forening. Norsk Huskattforening tar sikte p bli et bindeledd mellom de organisasjonene som arbeider med kattesprsml og et talsorgan for katteeierne overfor myndighetene. Til hjelp i dette arbeidet har vi zoologer, atferdsbiologer (etologer), veterinrer og jurister blant medlemmene. Alle jobber frivillig. Her kan du lese Norsk Huskattforenings historikk. rsberetninger og rsmeldinger fra NHFs spede begynnelse er lagt ut her.

NHF i Media 3. november 2003 viste NRK Faktor dokumentaren Bare en katt. Faktor har fulgt Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus og Norsk Huskattforenings leder Bodil Eikeset gjennom et halvt r. Programmet er omtalt p NRKs sider. Du kan se hele dokumentaren her. Les ogs om NHF i Katteliv!

Norsk Huskattforening driver informasjon om Riktig stell og foring av katten, basert p kunnskaper om kattens biologi. Kattens behov til sitt milj. Kattens naturlige atferd. Sosial atferd, jaktatferd, kattens ulike former for sprk. Kattepsykologi. Psykologisk utvikling og oppdragelse (en katt kan oppdras). Behandling av nevrotiske katter; forebygging, pleie, ormekur. Forholdet mellom katt og menneske. Informasjon blir gitt via vre nettsider og i andre media.

Norsk Huskattforening arbeider for en generell endring av folks holdning til katten og en generell oppvurdering av kattens betydning i samfunnet ved fremheve de mange fordelene ved ha katt i nrmiljet. Opphevelse av regler som nekter folk i borettslag ha katt. Det br vre en menneskerett ha katt sfremt den stelles godt. Men kattehold forplikter ogs eierne til gjre hva de kan for at ingen sjeneres av det. Norsk Huskattforening har vrt en pdriver for de loveendringer som har kommet gjennom Storting og domstoler de siste par rene som i praksis gjr det umulig forby kattehold s lenge katten ikke sjenerer noen. informere om hvordan katten kan virke positivt p menneskets helse. For mennesker med nerveproblemer kan en avbalansert katt gjre nervemedisin overfldig, og katten har en gunstig virkning p hjertepasienter. For ensomme pensjonister og andre enslige kan en katt vre en god sttte. Vi arbeider derfor for innfre katteterapi p psykiatriske institusjoner og bruk av katt p aldershjem. I utlandet har man gode erfaringer med dyrehold p institusjoner. redusere problemene med hjemlse katter i samarbeid med dyrevernorganisasjoner. Som katteeiere kan vi gjre mye for hindre at kattunger blir fdt unsket ved kastrere/sterilisere katter. For gjre det lettere finne eieren til bortkomne katt. br man ID-merke katten ved la en veterinr sette inn en chip under kattens hud. ID-nummeret blir s registrert i Dyreidentitet (dyreidentitet.no). Man br samtidig be om tatovering av en "M" eller "ID" i venstre re slik at det syns at katten er chippet. Vi anbefaler alle om id-merke katten samtidig som den er inne til kastrering/sterilisering. Det kan vre det viktigste du gjr for din katt. Vi tror at mange av de kattene som blir ansett for hjemlse er katter som har gtt seg vill, og som er savnet av eier. Uten id-merke, klarer man ikke finne tilbake til eier. Katter som kun fr vre inne, trenger ogs id-merke, da det er forholdsvis mange som p et eller annet tidspunkt kommer seg ut, og de vil vre langt mer forvirrede enn en katt som er vant til vre ute. Id-merking utfres p to mter, enten ved retatovering (administrert av www.dyrebeskyttelsen.no) og microchip (databrikke under huden i nakken, administreres av www.dyreidentitet.no). Ikke la din katt bli en hjemls katt. Vi arbeider ogs for bedre leveforholdene for katter som brukes som forsksdyr og arbeide for fjerne dyr som forsksobjekter der dette er mulig.