Kommentarer til saker i media og annet

Katter er ikke fritt vilt!

Det rder en feilaktig oppfatning av at hjemlse katter er fritt vilt. Det er de selvflgelig ikke! Bde eide og eierlse katter har et rettsvern forankret i flere lover. Dreping av hjemlse katter, enten det skjer i regi av kommuner, barnehager eller private, mangler som oftest hjemmel i loven, og slike tilfeller blir konsekvent anmeldt.

Avliving av hjemlse katter er en negativt holdningsskapende og kortsiktig lsning p et stort dyrevelferdsproblem. I stedet br kommuner og Mattilsyn samarbeide med idealistiske foreninger om den internasjonalt anerkjente omsorgsmodellen, hvor kattene fanges inn, kastreres/merkes og enten omplasseres eller settes ut igjen til et matingsprogram med ly. Samtidig m det offentlige gripe tidlig inn overfor uansvarlig kattehold og kreve kastrering der det er ndvendig. P sikt vil dette, i motsetning til avlivingsaksjoner, varig og stabilt redusere antallet hjemlse katter.

Ansamling av sultne hjemlse katter medfrer ofte rd fra det offentlige om slutte mate kattene. Dette er i realiteten oppfordring til lovbrudd, da det ikke er tillatt sulte i hjel unska dyr, og da man p denne mten undergraver hjelpeplikten som er nedfelt i dyrevernloven. Vanlig moral og dyrevernloven plegger hver av oss en srlig plikt til hjelpe dyr som rammes av omsorgssvikt.

Ved hjelpe hjemlse katter i stedet for drepe dem, oppmuntrer man til engasjement for dyr og signaliserer at dyr har egenverdi. Dermed forebygges p sikt den bruk- og kast-mentalitet som rder overfor katter, og kattens egenverdi, status og rettsvern blir lftet frem.

Bodil Eikeset, Norsk Huskattforening
Jenny Rolness, NOAH for dyrs rettigheter

10.07.2008. Leserinnlegg til Sandefjords Blad

ULOVLIG AVLIVING AV KATT

Sandefjords Blad av 10.07.08 skriver at en eiet katt den 09.07.08 ble skutt og drept i Skogveien 1 i Sandefjord i en avlivningsaksjon foretatt av Dyrevernsnemnda og Mattilsynet. "Uheldigvis ble en katt som ikke tilhrte denne adressen ogs skutt. Det er veldig beklagelig," sier veterinr og seniorinspektr i Mattilsynet, Alf Jndahl. "Katta hadde yebetennelse", bemerker Vidar Bergstrm, leder i Dyrevernsnemnda i Sndre Vestfold. Det er ulovlig for enhver avlive en annens katt p bakgrunn av at den har en yebetennelse.

I forkant av oppflgingsaksjonen gikk Mattilsynet og Dyrevernsnemnda rundt i nabolaget og ba naboene merke kattene med sette p dem halsbnd. Men et halsbnd faller av og er ingen sikker merking. Lovlig og sikker ID-merking av katt er enten ved microchip under huden eller ved retatovering. En katt som eier ikke har merket, er juridisk like godt beskyttet mot avliving av andre enn en katt som er merket. Det ble heller ikke opplyst hvilken dag avlivningsaksjonen skulle foreg. Skyting som avlivningsmetode i et boligomrde er vanligvis straffbart. Bde dyr og mennesker kan bli skadeskutt. Det er forvrig for sent lese av en ID-merket katt etter at den er skutt og dd.

Kattene som skulle fanges omtales som "villkatter". Det finnes ikke ville katter i Norge unntatt gaupa. Katter som blir omtalt som "ville", er hjemlse katter som har blitt forlatt av sine eiere og etterkommere av disse kattene. Det er ingen merkeplikt i Norge. Uansett merkeplikt eller ikke, s skal ikke en katt som ikke eier har merket mtte bte med livet. Det er forbudt avlive katter som er i noens eie, hjemlse katter p annen manns grunn (straffelovens 407) samt hjemlse katter p egen grunn. Det trengs positiv lovhjemmel for avlive katter. Det finnes ingen hjemmel i norsk lov for avliving av friske katter som man selv ikke eier. Det er heller ikke tilstrekkelig for avliving av katter at de str i fare for lide i utrengsml slik Dyrevernlovens 2 ofte feiltolkes. Avliving av fremmede katter kan bare skje etter Dyrevernlovens 6 annet ledd nr katten er s syk, skadet eller hjelpesls at den ikke kan bli bra igjen, og nr avliving er ndvendig for hindre mer lidelse for dyret. Heller ikke Kommunehelsetjenesteloven, Smittevernloven eller Husdyrloven hjemler adgang til avlive friske katter. Det er kun ved en smittsom epidemi bant katter som kan overfres til mennesker at disse lover kan benyttes. En slik epidemi har aldri funnet sted i Norge. Innfanging av katter flger ogs reglene for avlivning av katter i egen forskrift der skyting normalt ikke er tillatt. Straffelovens 291 eller 391 omfatter katter som eies eller som det viser seg at noen eier, og som er innfanget og tatt livet av. Forholdet er at katter, som andre dyr, alltid relateres til en menneskelig eier, og som sdan er en gjenstand som tilhrer en annen. Den som tar livet av en eiet katt, eller medvirker til det, kan derfor straffes for skadeverk etter disse bestemmelsene. 391 er mest praktisk fordi den voldte konomiske skade oftest er liten ved avlivning av en vanlig katt. Dersom katten ikke er merket, kan den likevel vre eiet. For unng straffansvar, m man derfor forsikre seg om at katten ikke er eiet fr innbringelse eller i alle fall fr omplassering eller sterilisering finner sted. I praksis kan dette gjres ved kunngjring om at innbrakt katt blir merket, omplassert eller sterilisert innen en bestemt tid, hvis ingen eier melder seg. Straffelovens 407 uttaler at den som krenker en annens rett, ved fange eller drepe dyr som ikke er i noens eie, straffes med bter. Dette omfatter herrelse katter. Man har ikke lov til krenke grunneiers rett ved invadere hans eiendom og ta katter til fange. Uten tillatelse fra grunneier kan man derfor ikke fange katter p hans grunn uten bryte Viltloven.

Straffen etter 391 om skadeverk, er bter eller fengsel inntil tre mneder og etter 407 bot. Dyrevernloven kan gi fengselsstraff for inntil 3 r dersom drapet er begtt p en srdeles grusom mte. Straffelovens 47 om ndrett kan ikke pberopes som hjemmel for innfanging av katter.

I en nylig avsagt dom i Halden, dmte politiet en kattefanger til betale kr. 7.500,- i bot fordi vedkommende hadde fanget naboens katt i kattefelle med den hensikt drepe katten.

I tillegg har to borettslag som ville avlive katter som kom inn p borettslagets omrde ftt rettens kjennelse p at dette er en lovstridig handling.

I det siste har det ogs vrt flere dommer som har ilagt hye bter p folk som har drept andres katter. Jfr. Norsk Huskattforenings nettside http://norskhuskattforening.net meny Hjemlshet.

Med vennlig hilsen
Bodil Eikeset
Leder Norsk Huskattforening

22.07.2007. Kommentar til disse sakene: Avliver kurver med kattunger og Vil ikke avlive friske dyr.

Kanskje tiden er moden for veterinrene til st sammen om kreve merkeplikt, formeringskontroll og de andre enkle tiltakene som m til for at dere skal slippe avlive friske katter? Det m iallfall for den nyere garde av veterinrer vre en demoraliserende del av en ellers meningsfull jobb. Og ikke minst en undvendig del. Like undvendig som at tusener av katter skal ende opp som hjemlse i et av verdens rikeste land. For alle som har arbeidet med dyrevern er dette en srlig fortvilende del av norsk dyrevernproblematikk, fordi vi vet bde hva som skal til og at det hadde vrt s enkelt f til. Det eneste som mangler er samfunnets vilje til gjre det.

Vi er mange som setter stor pris p at ogs veterinrer n kommer stadig mer p banen i dyrevernpolitiske sprsml. Hvis dere sto sammen om presse dyrevernmyndighetene til ta dette problemet p alvor, ville det vre godt hp om lse saken.

Mvh

Bent Ellingsen

Drammen

21.07.2007. Kommentar til denne saken.

IKKE AVLIV HJEMLSE KATTER!

Fdrelandsvennen har 10.07 en forside som med krigstyper forkynner: Avliv hjemlse katter, send regningen til Mattilsynet. Alt, absolutt alt, er galt med denne overskriften, yensynlig et produkt av en journalist som ikke oppfatter hva folk sier, og en desk som m ha gtt amok i sensasjonsrus.

For det frste: Ingen i Mattilsynet kan ha sagt at de betaler for avliving av friske hjemlse katter av den enkle grunn at det gjr de ikke. De betaler bare for avliving av syke og skadde hjemlse katter, og knapt nok det. For det andre: Det er forbudt, jeg gjentar, FORBUDT avlive friske fremmede katter, det er bare eier som kan avlive en frisk katt. Dette er flere ganger sltt fast i rettssaker, og vi tar s gjerne nok en rettssak dersom noen flger Fdrelandsvennens oppfordring.

Overskriften viser klart at avishuset mangler elementre kunnskaper om det offentlige dyrevernet. Bondevik-regjeringen la det offentlige dyrevernet inn under Mattilsynet, og Mattilsynet sentralt er opptatt nettopp av det navnet tilsier, at dyr er mat og at de dde dyrene er sunn mat. Levende dyr har lav prioritet, og hjemlse dyr fraskriver de seg ethvert ansvar for s lenge de er friske. Mattilsynets holdning til hjemlse dyr er at de m g ute og pines til de er dden nr av sult, sykdom eller skader, da frst vil de ta ansvar i form av drepe dem.

Det var en kjempetabbe legge dyrevernet under Mattilsynet. De ansatte som virkelig bryr seg om dyr, sliter tungt med en bande byrkrater

p toppen som ser ut til tro at byrkrati har en berettigelse i seg selv, og som stadig prver redusere den minimale innsatsen som n gjres for levende dyr. Mange har sluttet i protest, uten at det ser ut til bekymre de politikerne som er skyld i at det offentlige dyrevernet i Norge nrmest er en vits. Som s tydelig har demonstrert en total mangel p respekt og omtanke for levende dyr. Som har sendt et heftig signal om manglende interesse for levende dyr og dyrevelferd. Som fraskriver seg ansvaret for hjemlse dyr, men forventer at vi andre skal ta ansvar. Gjr deg selv en tjeneste, ikke synk ned p det nivet av dobbeltmoral og ansvarsfraskrivelse som Mattilsynet og politikerne befinner seg p - la hjemlse dyr leve! De er den eneste uskyldige parten i den tragedien som myndighetene og vettlse katteeiere steller i stand hvert r.

Arnfrid Robstad
Dyrebeskyttelsen Kristiansand

14.07.2007. Kommentar til denne saken.

Om hjemlse katter og Mattilsynets og kommunenes hndtering av disse

1. Det finnes ikke villkatter i norsk fauna. Det eneste ville kattedyret i Norge, er gaupa. Det er derfor ikke snakk om villkatter, men hjemlse katter: katter som er kommet bort fra eier, enten uforskyldt eller hensiktsmessig fra eiers side.

2. Det er ikke hjemmel i norsk lov for drive jakt p katter, selv om disse ikke er merket eller har en eier som vedkjenner seg dem. Det er heller ikke lov til fange inn hjemlse katter p annen manns eiendom, jf. straffeloven, 407. Hjemlse katter kan i henhold til Lov om dyrevern bare avlives dersom de lider i utrengsml - er s syke eller skadde at de ikke kan bli bra igjen. Jf. Lov om dyrevern, 6. Myndighetene har sledes ikke lovhjemmel for sette i gang tiltak for utrydding av katter som ikke kan spores til en eier.

3. Det er ikke kattene som er problemet, men uansvarlige katteeiere som lar ukastrerte katter formere seg fritt, for s - i strid med norsk lov - kvitte seg med kattungene, og ogs voksne katter, ved kaste dem ut, legge dem p trappa til andre i ei eske, hive dem i kontainere, osv. Mattilsynet burde i strre grad anstrenge seg for "ta ondet ved rota", ikke pirke i overflata ved la kommuner og andre sette i gang utrydningsaksjoner, men jobbe for forebyggende tiltak som rimeligere kastrering, holdingskampanjer, og ikke minst jobbe for at norsk lov hndheves ogs nr det gjelder dyr. Alt dette arbeidet synes per dags dato vre overlatt helt og holdent til frivillige organisasjoner hvis medlemmer vederlagsfritt utfrer oppgaver som br ivaretas av myndighetene.

Anita Pedersen
Styremedlem i Norsk Huskattforening

01.04.2007. Kommentar til denne saken.

I artikkelen kan man lese: "Dyrevernsnemnda fikk beskjed om ikke bruke penger p forlatte katter." Er dette er tilfelle, er det oppsiktsvekkende. Dersom dyrevernsnemnda nettopp ikke skal bruke penger p forlatte, og dermed vanskjttede dyr, s kan man undres hva pengene skal brukes p. Om nemndas funksjon ene og alene skal vre srge for produksjonsdyr i henhold til nringsinteresser, br vel sant si navnet dyrevernsnemnd erstattes med noe som ikke henviser til dyrevern. Myndigheten, i dette tilfellet Mattilsynet, legger med dette opp til vanskjtsel av dyr s lenge de bare blir forlatt av eierne, og forsterker oppfattelsen av at dyr er bruk og kast gjenstander.

Anita A. Pedersen
Styremedlem Norsk Huskattforening

Leseinnlegg ang. denne saken.

Drepingen av kattene i Skibotn er et drlig tegn for moralen hos nrmilj og lokale myndigheter, og tyder p at samfunnet - gjennom det offentlige dyrevernapparatet - har spilt fallitt. I et sivilisert land kan det ikke vre slik at kjledyr som frst er sviktet av sine eiere, blir utsatt for hat fra nrmiljet mens myndighetene sitter med hendene i fanget. Denne saken m ha vrt kjent lenge, slik at man har hatt god tid til gripe inn fr den ble s omfattende. I mer utviklede deler av verden har man en moral som tilsier at dyr i nd fortjener hjelp - og ikke hat. Ogs norsk dyrevernlov er bygget p denne moral. Dreping er et signal om at dyrene er verdilse, og styrker dermed den uansvarlige behandling av dyr som frer til at kjledyr blir hjemlse.

Det er fortsatt ikke for sent for anstendige mennesker og dyrevernansvarlige i Skibotn. Oppskriften er enkel: Fang inn dyrene, steriliser dem, finn nye hjem til de som er egnet for det og lag et omsorgsprogram som tar vare for de vrige der hvor de er. Dette er gjort mange andre steder.

Bent Ellingsen
Drammen

KATTEAIDSHYSTERI
Leserinnlegg Fdrelandsvennen 31.01.07.

Fdrelandsvennen har en artikkel om FIV katteaids som skaper frykt og er unyansert p mange punkt. Norsk Huskattforening har disse fakta om FIV katteaids:

Veterinr Kjetil Ueland, offentlig godkjent spesialist hund og katt, www.doktordyregod.no, sier dette om FIV (Kilde: Dyrenes Forsvarer 3 2005):
1. FIV har eksistert hos katter i svrt lange tider. Dette er ulikt HIV hos menneske som oppsto p 1970-tallet.
2. FIV er tilpasset katten. HIV er enn ikke tilpasset mennesket. Det vil ta mange generasjoner.
3. Smitte hos katt spres kun med bitt ellers ikke. Kastrering av hann- og hunnkatt er det viktigste tiltaket for forebygge smitte.
4. Katter i kolonier biter hverandre sjelden. Derfor er det lite smitte i kattekolonier.
5. I 1991 var forekomsten FIV i Norge ca 10% (tall basert p egen underskelse).
6. Symptomene p FIV er nedsatt immunforsvar/motstandskraft. Mange katter lever et helt liv uten vise tegn p sykdom. Andre kan f mange infeksjoner m.m. mot slutten av livet jamfr intakte hannkatter p ca 10-12 r.
7. Smittede katter skal ikke avlives !
8. FIV er ikke farlig for mennesker.
9. Jeg studerte en kattekoloni i over ett r. Det ble ikke overfrt virus fra positive hunnkatter til kattungene. Det ble ikke overfrt smitte mellom kattene. Imidlertid kan bruk av samme nl ved vaksinering og annen behandling overfre smitte.

Norsk Huskattforening mener dette om FIV: Hjelpesenteret for hjemlse katter i Roma, Torre Argentina Cat Sanctuary www.romancats.com, avliver ikke FIV-positive katter. De gr fritt sammen med de andre kattene og lever like lenge som ikke FIV-positive katter. De begrunner det med at alle deres katter er kastrert fra 8 ukers alder og sjansen for overfre smitte er derfor liten idet FIV kun smitter gjennom blod og ikke spytt. FIV-negative katter kan sledes bruke samme matskler som FIV-positive. Fr 1997 avlivet de katter som testet FIV. I denne perioden var FIV-prosenten stabil p 5%. De besluttet da i 1997 og kastrere alle katter fra 8 ukers alder og lot vre avlive katter med FIV. Fra 1997 har antall FIV-positive katter holdt seg stabilt p 5% uten avlivning av FIV-positive katter. I 1995 tok Dyrebeskyttelsen Sr-Rogaland inn en katt til kastrering. Veterinren mente den var ca. 10 r den gang, og det ble konstatert FIV. Katten dde rett fr pske i r 2005 p.g.a. nyresvikt og var da 22 r. Norsk Huskattforenings syn p FIV er dette: Katter som tester positivt p FIV kan leve like lenge som katter uten FIV med normalt godt stell. Kastrerte katter slss minimalt, s smitte gjennom blod er sjeldent. FIV er ikke avlivingsgrunnlag s lenge katten er frisk og i god form. Tester for finne ut om en katt har FIV er hyst usikre. Kastrerte katter med FIV vil slss s lite at det er sm sjanser for at de kan overfre sykdommen til andre katter og behver derfor ikke avlives eller holdes inne.

Bodil Eikeset
Leder i Norsk Huskattforening

31.10.2025 Finnmark dagblad: Ofret ukelnn for skadet fugl

HJELP TIL SKADET FUGL
Finnmark Dagblad skriver om tre unggutter som fant en skadet fugl i Lakselv sentrum. De hjalp fuglen og tok den med til veterinr. Veterinren sjekket fuglen. Regningen kom p kroner 350 som ungguttene m betale. Veterinren uttaler i den forbindelse at den som bringer et skadet dyr som de ikke eier selv til veterinr m selv betale regningen. Dette er ikke alltid tilfelle og gir feil melding til folk som vil hjelpe dyr i nd. En praksis med mtte betale selv vil fre til at folk vil ha samme oppfatning som guttene uttaler i avisen, sitat: "Det er litt urettferdig at vi m betale for en ti minutters sjekk, p en fugl som vi bare synes synd p. Vi ville jo bare redde den. Nr vi ser andre dyr som er skadet kommer vi ikke til prve redde dem igjen."

Dyrevernloven paragraf 6 Hjelpeplikten sier dette om hjelp til dyr: " 6. Hjelp.

Rkar nokon p eit dyr som synleg er sjukt, skadd eller hjelpelaust, skal han hjelpa det s langt rd er. Let det seg ikkje gjera gjeva hjelp eller god nok hjelp og dyret er eit husdyr, tamrein eller storvilt, skal han snarast rd er seia fr til dyret sin eigar eller innehavar eller til nraste politi. Nr det er klrt at dyret ikkje kan leva eller verta godt att, kan kvar den som rkar p det, taka livet av dyret med det same i samsvar med reglane i 10, sframt det trengst for spara det for meir liding. Den som tek livet av husdyr, tamrein eller storvilt, skal snarast rd er melda fr til nraste politi. Husdyr, tamrein og storvilt m ikkje avlivast etter denne fresegna dersom det let seg gjera f tak i eigar eller innehavar, veterinr eller politi innan rimeleg tid. Utgiftene med tiltak etter denne paragrafen skal staten betala, men pengane kan krevjast att hj eigaren eller innehavaren."

Staten har sledes en plikt til betale bde for hjelpe dyret til bli frisk igjen eller til avliving dersom dyret ikke kan blir frisk igjen. Denne plikten kommer tydelig frem i forarbeidene til Dyrevernloven, Ot. prp. nr. 27:" kunne f utlegget igjen av eier eller innehaver betyr ikke et krav om f utlegget refundert, noe som taler for at staten ogs plikter betale for hjelp til dyr der eier ikke kan oppspores. Veterinrloven sier ogs at hjelp til dyr som er innlevert til veterinrer skal kunne dekkes av staten. Etter veterinrloven av 2001 14 er veterinrer og annet dyrehelsepersonell plagt en srlig hjelpeplikt. Bestemmelsen lyder: Dyrehelsepersonell plikter snarest mulig yte den hjelp vedkommende evner personlig eller ved stedfortreder nr det etter tilgjengelige opplysninger m antas at yeblikkelig hjelp er ptrengende ndvendig. Plikten faller bort ved gyldig forfall eller ved at hjelp i tide blir ytt av annet dyrehelsepersonell. For den hjelp dyrehelsepersonell har ytt etter foregende ledd, kan hun eller han kreve en passende godtgjrelse fra staten, dersom hun eller han ikke etter krav fr betaling av rekvirenten eller den som har betalingsplikten.

I dette tilfellet var dyret en fugl uten eier, og veterinren ville derfor f refundert fra staten kostnadene ved underskelsen av fuglen.

En stor takk til de flotte ungguttene som gjorde sin plikt i henhold til dyrevernloven. Dere har sttt frem som et godt eksempel p hvordan man skal handle nr man ptreffer et dyr i nd. Det lover godt for fremtidens dyrevern at det finnes slik ungdom.

Bodil Eikeset
Leder i Norsk Huskattforening

21.10.2025

OPPFORDRING TIL POLITIKERNE OM BIDRA TIL KASTRERING AV KATTER

Jeg leser i avisen at Dyrebeskyttelsen Sogn og Fjordane har skt kommunene i fylket om penger til et kastrerings- og steriliseringsprosjekt av katter men ftt avslag fra de fleste kommuner. I den forbindelse uttaler politiske representanter fra Bremanger kommune bl.a. flgende: Roar Frde fra Hyre mener at kastrering er katteeiere sitt ansvar betale for, noe som jeg er enig i. Men selv gjr han det enkelt og billig og bruker salonggevr og opplyser at en kule bare koster 20 re. Kre Jarl Langedal fra Venstre sa at sttte Dyrebeskyttelsen ville vre som gi penger til kastrering av verer.

Til dette er si at det strste dyrevernproblemet Norge har, er hjemlse katter. De lider en langsom og pinefull dd av sult, kulde og sykdommer. rsaken til det store antall hjemlse katter, er at den enkelte katteeier ikke srge for kastrere/sterilisere sin katt ved 5-6 mneds alder slik at det fdes frre katter p et allerede overfylt marked. Katter blir sledes gitt bort ukritisk til userise mennesker som igjen bidrar til at flere katter fdes til hjemlshet .Dette problemet har vrt tatt opp av offentlige utvalg flere ganger. En statlig utredning fra en tverrfaglig arbeidsgruppe ble sledes oppnevnt 6. august 1998 av Statens dyrehelsetilsyn (n Mattilsynet) etter anmodning fra Landbruksdepartementet. Utredningen ble avgitt 8. februar 2001: http://norskhuskattforening.net/katter.pdf og beskriver lsninger for forebygge hjemlshet hos katter. Konklusjonen ble at det offentlige skulle bevilge kroner 50 millioner i lpet av 10 r til blant annet kastrering av katter og opprette en omsorgsmodell for hjemlse katter. Dette arbeidet ble viderefrt av et samlet Storting i Stortingsmeld. nr. 12 - Dyrehold og dyrevelferd. Stortinget foreslr her en utstrakt omsorgsmodell for hjemlse katter, tvungen ID-merking og og oppfordring til kastrering av katter for forebygge hjemlshet. Mattilsynet har prisverdig fulgt opp ved at Regiondirektr for Mattilsynet i Rogaland og Agder, Hallgeir Herikstad har satt ned en arbeidsgruppe som i felleskap med Dyrebeskytelsen skal arbeide for finne lsninger p det kende problemet med eierlse katter. Arbeidsgruppa ble etablert etter et positivt og konstruktivt mte p Mattilsynets regionkontor 23.august 2006.
Flere kommuner i Norge har bevilget penger til dyrevernforeninger til arbeidet for hjemlse katter. Oslo kommune bevilger hvert r penger til dette forml. I 2006 bevilget de kr 250 000 til kastrering av katter.
Det er trist lese at noen kommunepolitikere i Sogn og Fjordane ikke etterlever de signaler som gis av sine partifeller i Stortinget nr det gjelder de tragiske dyrevernmessige forholdene for mange katter i Norge. Roar Frde fra Bremanger Hyre br vite at det er straffbart avlive andres katter, samt at det finnes en egen forskrift for avlivning av katter der skyting med salonggevr som han benytter p katter er straffbart.
Norsk Huskattforening hper at politikerne leser Stortingsmelding nr 12 om katter og etterlever de humane og prisverdige lsninger som stortingsrepresentantene her skisserer.

Bodil Eikeset
Leder i Norsk Huskattforening

17.10.2025 Moss Dagblad: Krever merking av katter

DYREHOLD I BORETTSLAG

Jeg leser i Moss Dagblad at styreleder i Helgedalen borettslag sier at det i borettslaget ikke er tillatt ha dyr i utgangspunktet, men at man kan ske om dette. Borettslaget krever ogs at katter enten skal vre inne eller luftes i bnd. Dette er feil tolking av lovene som regulerer dyrehold i borettslag og sameier. Etter at lovendringen med ny Husleielov mv har virket en tid kan man av den foreliggende rettspraksis og andre avgjrelser slutte flgende:

1. Et genereIt forbud mot hold av katt eller hund er ikke bindende fordi loven tillater dyrehold. Annerledes med et forbud mot dyrehold som er til ulempe, jfr nedenfor.

2. Et plegg om ske holde dyr behver man ikke respektere ettersom loven riktig tolket gir adgang til dyrehold uten krav om sknad. Derimot br man avgjort melde fra til styret at man holder eller akter holde dyr.

3 .Loven taler om dyr uten begrensninger i retning av innekatt, jakthund eller tamilder Prver vedtektene i borettslaget begrense lovens begrep dyr p en slik mte er det ikke gyldig. Tillates bare innekatt er det ugyldig. Det samme gjelder at man bare tillater katter som gr i bnd ute. Derimot kan vedtektene plegge en hundeeier bndtvang p borettslagets grunn fordi hunden kan g i bnd av sin natur i motsetning til en katt.

4. Begrensningen for et dyr som kan holdes ligger utelukkende i at det ikke m vre til ulempe for utleier eller leietagere. For det frste utelukkes en del dyr alene fordi hold av dem alltid vil vre til ulempe for andre i en leilighet (e.g ku, hest,). For det annet er det ikke hvilken som helst ulempe som gjelder. Etter motivene er det eksempelvis ikke nok med allergi, det m foreligge sterke allergi reaksjoner som flge av dyreholdet. Ulempe er sterkere enn sjenanse. Men er dyreholderen ikke streng og konsekvent renslig kan det vre til ulempe for andre gjennom stadig vond lukt. Likeledes kan sty ved vedvarende undig bjeffing og kontinuerlig elskovsmjauing om natten representere en tilstrekkelig ulempe. Det m avgjres konkret. For det tredje m ulempen dokumenteres. For vanlig katt og hund kan det ikke skje fr katten eller hunden har bodd i leiligheten noen tid. Frst da kan det konstateres hvorvidt det foreligger konkret ulempe for noen som flge av hold av akkurat denne katten eller hunden. Flgelig kan hold av katt eller hund normalt ikke nektes p forhnd fr innflytting og fr en eventuell ulempe er godgjort gjennom bruk.

5. Lovens betingelse om at det m foreligge gode grunner for dyreholdet kan man se bort fra fordi det alltid vil vre gode grunner nr man har eller erverver katt eller hund. Motivene taler nemlig om sosiale hensyn som tilstrekkelig. Legeattest for gode grunner til ha dyr slik enkelte borettslag krever kan ikke kreves etter loven.

6 Ingen kan rettsgyldig sies opp eller kastes ut av leiligheten bare fordi man har dyr i leiligheten. Dyret m vre til beviselig ulempe og ikke bare til sjenanse. Leieboeren kan trygt avvente stevning fra styret til retten dersom ulempen ikke er godtgjort og bevist.

Bodil Eikeset
Leder i Norsk Huskattforening

23.08.2026 Bergens Tidende: Krever merking av katter

Det blir et krav i den nye dyrevernloven at alle katter skal ID-merkes. Stortingsmelding nr 12 om dyrevelferd og dyrehold som danner bakgrunnen for den nye dyrevernloven som blir ferdig i 2006/2007 sier dette om ID-merking:

Sikre en bedre kontroll med kattepopulasjonen gjennom innfring av et offentlig krav om ID-merking. Kontroll av villkattpopulasjonene m vre velferdsmessig forsvarlig. Sterilisering og utsetting av eierlse katter forutsetter at organisasjoner eller enkeltpersoner ptar seg ansvaret for fring av dyrene.

Mer om Stortingsmelding 12 finner du p denne siden.

Det skalte Katteutvalget konkluderte med tvungen ID-merking og oppfordring til kastrering, se side 16 i rapprten. Dette kravet ble foresltt tatt inn i Politiloven. Rapporten er meget omfattende p nrmere 80 sider med vedlegg og er like aktuell i dag. Dyrebeskyttelsen Norge ved Kari Mills og Norsk Huskattforening ved undertegnede dissenterte i endel sprsml, bl.a. at vi ogs ville innfre TVUNGEN KASTRERING OG IKKE BARE OPPFORDRING OM DET.

Rapporten er en god sttte for alle som arbeider med problemet hjemlse katter. Den er den mest omfattende utredning som er gjort med hensyn til dette problemet og tar for seg alle sider ved det.

Bodil Eikeset
Leder i Norsk Huskattforening

21.08.2026

Det er visst ikke grenser for viljen til lettvinte lsninger nr det gjelder dyr, og jeg undres p hvor lenge Mattilsynet skal f best som instans fr man eventuelt oppretter en egen instans for dyrevern uavhengig av matvarehygiene. gi Mattilsynet ansvar for ivareta dyrs rettigheter m vel vre kroneksempelet p reaksjonre lsninger: Heller enn ske lsninger som hever dyrs egenverdi, lar man den forfalle: hjemlse dyr er ikke stort mer enn gjenstander p avveie. Jeg mener man ser utslag av denne holdningen i den respektlse behandlingen av dyr og fugler, og i en manglende vilje til gripe inn nr dyr plages. Man leser stadig om barn og ungdom som uforstyrret piner dyr og fugler til dde for pen scene uten at noen roper ut. Kan det kanskje vre en sammenheng mellom barn og ungdoms behandlingen av dyr og den gjengse holdningen til dyr i samfunnet forvrig? Holdningen som forfektes er denne: at dyr eksisterer for menneskers skyld. Dyr er enten nyttige eller de er det ikke. Og denne holdningen, mener jeg, er blitt forsterket ved opprettelsen av et Mattilsyn som ogs har ansvar for dyr som ikke er mat eller nyttedyr rent konomisk. Den blir antakelig ytterligere forsterket av manglende vilje til opprette et srskilt organ for dyrevelferd, og ved tilspisse den konomiske kynismen: dersom man bryr seg om og engasjerer seg i noe som ikke gir konomisk vinst, s skal man ikke skal tas p alvor.

Anita A. Pedersen
Norsk Huskattforening

27.03.2006. Kattar plagar bustadfelt

Brev til:
Mattilsynet v/Merete Lunde
Leder i Dyrevernnemnda, Odd Jon Bugge
Leikanger kommune, ved
Ordfrer Olav Lunden
Rdmann Odd Arve Rakstad
Kommunelege Leiv Erik Husab
Kopi til leder i NOAH for dyrs rettigheter, Siri Martinsen, leder i Dyrebeskyttelsen Sogn og Fjordane, Randi Aarethun og leder i Norsk Huskattforening, Bodil Eikeset.

Katteproblem i Leikanger

Viser til sak i fjor der Leikanger kommune organiserte avliving av 15 katter p Leite i Leikanger. N har bestanden av hjemlse katter p Leite igjen vokst, og teller iflge beboerne minimum 8 dyr. Denne situasjonen viser at avlivingsaksjonen var feilsltt, da det ikke ble satt inn ressurser for forebygge nye problemer.

Kilden til problemet p Leite er en av beboerne, Mlfrid Hagheim, som med sine to usteriliserte hunnkatter har forrsaket den kontinuerlige tilfrselen av hjemlse katter. Etter avlivingsaksjonen i fjor har hennes to katter, iflge en annen beboer, ftt 7 nye kattunger, som n har ndd kjnnsmoden alder og streifer huslse omkring i boligomrdet. Kommunen fikk i forbindelse med avlivingsaksjonen i fjor melding om at denne katteeieren var rsaken til problemet, men manglende oppflging har frt til at en ny situasjon med hjemlse katter har oppsttt.

Uansvarlig kattehold, kombinert med mangel p offentlig ansvar, har medfrt et omfattende dyrevernproblem. Mange steder sker kommunene bte p problemet ved oppfordre folk om ikke mate de hjemlse kattene. Dette skjedde ogs i Leikanger i fjor. Dette er i realiteten oppfordring til lovbrudd, da man p denne mten undergraver hjelpeplikten som er nedfelt i dyrevernloven. Vanlig moral, dyrevernloven og den europeiske kjledyrkonvensjonen plegger Norge en srlig plikt til forebygge hjemlshet hos kjledyr. Forutsetningen for oppn dette er et klart forbud mot drepe friske katter, og en like klar plikt til hjelpe katter som rammes av omsorgssvikt.

Forebyggelse bestr i arbeide for gode holdninger og ansvarlig dyrehold, herunder merking og formeringskontroll. Hjelpen bestr i gripe tidlig inn overfor uansvarlige katteeiere, og ta hnd om dyr i nd. Om en katt viser seg ikke vre omplasserbar kan den kastreres og settes ut igjen under et enkelt omsorgsprogram. Dette er satt i system mange steder, bde i Norge og andre land. Det er gode erfaringer med denne modellen, som ved et samarbeid mellom det offentlige, frivillige dyrevernorganisasjoner og private er lett gjennomfrbar. En begrenset bestand av kastrerte katter vil holde fremmede katter unna, og man unngr problemer med luktmarkering i boligomrdet.

Tidligere var det vanlig drepe katter som ble hjemlse, og dette skjer tydeligvis i en viss grad fortsatt. Mye tyder p at Leikanger kommune mangler kunnskap om den delen av moderne dyrevernarbeid som gjelder hjemlse katter. Og man har heller ikke ftt med seg hva solid erfaring viser: At dreping bare ker problemet. Dette fordi det er kattens lave status som er hjemlshetens hovedrsak. Dreping styrker de holdninger som skaper hjemlshet. Om samfunnet derimot viser vilje til gjre en anstrengelse for hjelpe, viser man at katten har verdi, og dette styrker de holdninger som leder til ansvarlig dyrehold. Fortsatt dreping vil innebre at det er umulig n mlet om fravr av hjemlshet.

Dyrebeskyttelsen Sogn og Fjordane og NOAH for dyrs rettigheter oppfordrer med dette Leikanger kommune, Mattilsynet og dyrevernnemnda om ta fatt i problemet med hjemlse katter i Leikanger. Vi nsker i denne forbindelse et mte med de ulike etater om gjennomfring av et kastreringsprogram, i kombinasjon med holdningsskapende arbeid og konkrete tiltak rettet mot uansvarlige katteeiere.


Vennlig hilsen
Jenny Berg-Rolness
NOAH Sogn og Fjordane

22.03.2006. Kattar plagar bustadfelt

pent brev til Rdmannen i Leikanger kommune.

KATTENE I LEIKANGER - KOMMUNENS LOVMESSIGE, ETISKE OG MORALSKE PLIKT

Oslo, 22.03.06

Den enkelte katteeier har ansvar for at sin egen hunn- og hannkatt kastreres i ung alder slik at det ikke fdes kattunger som gis bort ukritisk p et allerede overfylt marked. En katteeier som lar katten sin medvirke til at det blir fdt kattunger, har videre ansvar for at kattungene ikke ender opp hos uansvarlige folk som gjr at kattungene blir hjemlse og ender opp i hjemlshet der nye kattekull fdes til et liv i sult, kulde og sykdommer. Katteeiere som overser dette ansvar, br straffes eller ilegges bter. Nr man ikke vet hvem disse uansvarlige katteeierne er, er det samfunnet som har ansvaret for hjelpe ofrene, de hjemlse kattene, for denne uansvarlighet.

Rdmann Odd Arve Rakstad iverksatte i fjor fanging og avliving av de hjemlse kattene p Leite samt oppfordring til la dem sulte ihjel. I r har rdmannen sagt at fanging og avlivning hjelper ikke. Derfor vil kommunen i r g inn for sulte kattene ihjel. Til det er si at d av sult er like vondt for en katt som for et menneske. Dyrevernlovens hjelpeplikt sier at man skal hjelpe hjemlse katter med mat og annet slik at de ikke lider i utrengsml. oppfordre folk til sulte dyr ihjel er direkte oppfordring til lovbrud, i tillegg er det etisk forkastelig.

I fjor informerte dyrevernorganisasjoner kommunen om at avlivningsaksjoner er kortsiktige og ineffektive. Det ble anbefalt kastrering og holdningsskapende arbeid, etter en internasjonalt utarbeidet metode som har vist seg ha langsiktig effekt. En kontrollert bestand av kastrerte katter holder fremmede katter unna, og holdningsskapende arbeid og kastreringskampanjer bidrar til redusere tilveksten av nye hjemlse katter. Dette rdet ble ikke fulgt.

For ikke bryte norsk lov samt unng lignende dyretragedier i fremtiden, m kommunen flge det rd som ble gitt kommunen i fjor. Kommunen har ikke noe annet valg ut fra norsk lov og etiske prinsipper.

Ulike dyrevernorganisasjoner nsker samarbeide med kommunen og innbyggerne i Leikanger om kastrering av kattene etterfulgt av et omsorgsprogram for de hjemlse kattene. Om dette lykkes, vil Leikanger kommune st frem som en foregangskommune for hele landet nr det gjelder dyrevern.

Med vennlig hilsen

Bodil Eikeset
leder Norsk Huskattforening

Se ogs innlegget nedenfor om denne saken:

21.03.2006. Kattar plagar bustadfelt

KATTENE I LEIKANGER

NRK Sogn og Fjordane melder at Jan Thore Thue, leder i grendalaget Eplehagen Vel p Leite i Leikanger, forteller til NRK at han er plaget av hjemlse katter og at kattene oppsker Leite fordi katteierne de r steller godt med kattene sine.

Det er akkurat 1 r siden beboerne p Leite i Leikanger kommune iverksatte en drapsaksjon p skalte "herrelause kattar" i Leikanger i boligomrdet Leite etter anmodning fra beboerne der. Flere dyrevernorganisasjoner ba da beboerne om kastrere/sterilisere kattene og srge for et omsorgsprogram for dem fordi dette ikke er skalte "villkatter" men avkom etter eide katter som eierne ikke har srget for f kastrert/sterilisert. I fjor avsluttet jeg et leserinnlegg om denne saken slik: "Ansvaret for de hjemlse kattene er Leites beboere og i srdeleshet katteeierne p Leite som sannsynligvis selv har medvirket til at det finnes hjemlse katter p Leite. Det frste skritt i riktig retning er at katteeierne kastrerer og merker sine egne katter fra de er 4-5 mneder gamle. Dersom ikke katteeierne selv tar ansvar for sine egne katter, vil det ikke ta lang tid fr en ny kattetragedie oppstr i Leikanger."

Beboerne p Leite sier at de hjemlse, sultne og jagede kattene p Leite er til plage for beboerne. I s fall m jo denne plagen vre at de plages av sin egen drlige samvittighet ved la sine egne katter formere seg uhemmet slik at mange katter blir hjemlse og lider en langsom dd av sult, kulde og sykdommer. Det eneste tiltaket som hjelper bde katter og beboere er at katteeierne p Leite kastrerer/steriliserer/ID-merker sine katter og de hjemlse kattene. be kommunen ta ansvar for f bort de hjemlse kattene, er feil. Det er beboerne selv som er skyld i problemet, og som derfor ogs m ta ansvaret for hjelpe de hjemlse kattene. Det er ikke med lett hjerte at vi dyrevernere stadig m kritisere katteeiere. Dessverre er vi ndt til det nr det gjelder problemet med hjemlse katter fordi problemet er skapt av katteeierne selv.

Til slutt vil jeg avslutte med et dikt fra et medlem i Norsk Huskattforening:

En forvillet huskatts bnn

Ser du meg? Jeg trenger deg.
Du ser meg nok hver dag, i en bakgrd p leting etter mat,
under en container fordi jeg er redd,
kanskje i et uthus for ske ly.


Ser du meg?
Kanskje er jeg redd deg, men er avhengig av deg for overleve.
En av din art overga en av mine forfedre til sin egen skjebne, derfor er jeg redd deg.
Jeg har ikke vokst opp i en varm stue sammen med deg og mine
Instinktet sier meg at det jeg ikke kjenner, er farlig for meg, men allikevel trenger jeg deg!
For mat, vann og ly for vr og vind trenger jeg deg.


Ser du meg?
Ikke skyt meg, jeg kan ha unger som er avhengig av meg.
Gi meg heller mat, vann og en varm kasse hvile i, jeg er sliten av kampen for livet.
Din art temmet mine forfedre, fullfr det de begynte p充
Hjelp meg, jeg er ikke et vilt dyr lenger jeg trenger deg.


Ser du meg?
Kanskje er jeg ikke redd deg, men kommer til dren din i hp om mat og varme.
Ikke spark meg og jag meg, jeg vil ingen noe vondt, bare overleve!
Kunne du si nei til et sultent barn?
Jeg kan heller ikke finne mat selv, jeg er ikke asfaltjeger, og liker heller ikke slevann


Ser du meg?
Jeg er ingen villkatt, mine forfedre kom fra varmere strk. Jeg fryser her..
Jeg kan ikke overleve i din natur ,jeg har ikke bedt om komme hit.
Derfor trenger jeg deg. Vil du hjelpe meg?
Er jeg syk eller skadet, hjelp meg Om ikke annet s til en verdig dd.
La meg ikke d langsomt av sult og kulde, det er s vondt
Egentlig liker jeg deg hvis du bare vil se meg.


Ser du meg n?.


Med vennlig hilsen

Bodil Eikeset

Leder Norsk Huskattforening

03.03.2006. Politimelder Gloppen-bonde for kattedrap

ULOVLIGE KATTEDRAP

Firda Tidend skriver at en pelsfarmer i Gloppen truet en person med tilknytning til dyrevernorganisasjonen NOAH med hagle da dyreverneren fotograferte pelsfarmen. Pelsfarmeren unnskylder seg med at han kun jaktet p "villkatter" fordi katter kan spre smitte. Iflge distriktsveterinr Anders Hilde er det vanlig praksis skyte katter som tiltrekkes av foret p pelsfarmene. Han hevder ogs at dette er lovlig. Drapsmetoden, skyting, er i utgangspunktet ulovlig idet det finnes forskrifter for avlivning av katt og hund som normalt forbyr skyting. Dyremishandling ved skyting av denne art kan idmmes fengselsstraff i opp til tre r. Nr det gjelder det rettslige ved drapene er dette si:

Det er forbudt avlive katter som er i noens eie, hjemlse katter p annen manns grunn (straffelovens par. 407) samt hjemlse katter p egen grunn. Det trengs positiv lovhjemmel for avlive katter. Det finnes ingen hjemmel i norsk lov for avliving av katter som man selv ikke eier. Det er heller ikke tilstrekkelig for avliving av katter at de str i fare for lide i utrengsml slik som Dyrevernlovens par. 2 ofte feiltolkes. Avliving av fremmede katter kan bare skje etter Dyrevernlovens par. 6 annet ledd nr katten er s syk, skadet eller hjelpesls at den ikke kan bli bra igjen, og nr avliving er ndvendig for hindre mer lidelse for dyret. Heller ikke Kommunehelsetjenesteloven, Smittevernloven eller Husdyrloven hjemler adgang til avlive katter. Innfanging av katter flger ogs reglene for avlivning av katter i egen forskrift der skyting normalt ikke er tillatt. En Avsagt dom i Halden dmte en kattefanger til betale kr. 7.500,- i bot fordi vedkommende hadde fanget en annens katt i kattefelle med h en sikt drepe den. I mai 2004 dmte Romerike politidistrikt en mann til betale en bot p kroner 8000 samt betale katteeieren kroner 2000 i erstatning for ha drept katteeierens katt med en vedkubbe. I tillegg har to borettslag som ville avlive katter som kom inn p borettslagets omrde ftt rettens kjennelse p at dette er en lovstridig handling.

Det tidligere Statens Dyrehelsetilsyn, n Mattilsynet, tolker i brev av 04.01.99 avlivning av katter p samme mte som nevnt ovenfor. De sier i samme brev at katter i Norge, hjemlse eller eide, aldri har representert eller representerer smittefare som hjemler avlivning i henhold til Smittevernloven, Kommunehelsetjenesteloven og Husdyrloven.

Dette burde ha vrt en prinsipiell sak for Det veterinrmedisinske rettsrd. En uttalelse derifra kan kanskje fre til at ikke flere eide, elskede puser som leker lykkelig ute skal miste livet uten grunn og til sorg for eierne som n bare har minnene tilbake.


Med vennlig hilsen

Bodil Eikeset

Leder Norsk Huskattforening

01.03.2006. Bergens Tidende: Engstelige katteeiere frykter fuglevirus

Heimdal dyreklinikk
v/veterinr Jon Snfugl
Kopi: Trndelag dyreklinikk v/ daglig leder Lars Strmmen


Jeg viser til uttalelser http://www.bt.no/forbruker/helse/article248364.ece i forbindelse med fugleinfluensa der du oppfordrer folk til ikke la katten slikke mennesker i ansiktet. Det er ikke fastsltt at katt kan smitte mennesker med fugleinfluensaviruset, og det er heller ikke fastsltt hvordan en katt smitter videre andre pattedyr. Men Fiedler i Max-Planck-Instituttet for ornitologi sier: "Hvis skykdommen skal overfres, er det ikke nok for katten bite i den smittede og dde fuglen. Katten m spise opp hele skrotten".

Katten som ble funnet dd i Rgen var sannsynligvis en hjemls katt som var sulten og spiste mye av dd smittet fugl. En katt som har et hjem der den fr tilstrekkelig mat, spiser ikke opp byttet, enten det gjelder fugl eller mus. Den er opptatt av "gleden" ved fange/jakte og leke med byttet, og bringer det ofte uspist til sin eier. Ut fra dette kan man anta at en katt ikke blir smittet ved kun fange en smittet fugl. Det er derfor farlig be folk vre overhygieniske i sin omgang med katt. Det er et kjledyr for mange og vil opphre vre det dersom man ikke kan berre det uten mtte ta forholdsregler etter berring. Fr man vet nrmere om en katt kan smitte et menneske og i sfall hva som m til, br man vre varsom med komme med uttalelser som skaper frykt hos katteeiere og som frer til overgrep mot katter. Jeg synes ikke at du har sagt noe som er direke feil, men jeg ber bare om varsomhet fr man vet noe eksakt om smitte hos pattedyr og smitte fra pattedyr til mennesker.

Hysteriet i Tyskland har allerede frt til beslutningen om avlive alle katter i Rugen-omrdet som gr ute 200 meter fra boligen. Dette er akkurat det samme som Norges Jeger- og fiskeforbund og Norsk Ornitologisk Forening gikk inn for i siste hring om ny dyrevernlov og som de ogs foreslo da viltloven var under revurdering i -70 ra. Da hadde katteeierne en ensom kamp. Jeg hper at veterinrene er med p uttale seg slik at en lignende kamp ikke blir ndvendig i r 2006.

Til din orientering kan nevnes at hunder er mer mottakelige for fugleinfluensasmitten enn katter:"Sitat fra Aftenposten: " Hunder og katter smittet - Fugleviruset er funnet hos et stort antall hunder og katter i Thailand, men det er ikke pvist at viruset kan spres til mennesker. I en studie utfrt i Suphan Buri-distriktet i Thailand for et r siden, ble 629 hunder og 111 katter testet for H5N1-viruset. Det viste seg at 160 av hundene (25%)og tte (7%)av kattene hadde antistoffer mot viruset, det vil si at de enten var smittet av gugleinfluensa, eller hadde vrt det."

Men fortsatt er det kun bilder av katter og fugler i media nr det gjelder fugleinfluensaviruset.


Med vennlig hilsen

Bodil Eikeset

Leder Norsk Huskattforening

28.02.2006. Nettavisen: Mange vil bidra til kattedrap-dusr

KATTEDRAPENE I BERGEN KAN STRAFFES MED 3 RS FENGSEL

Jeg leser i Nettavisen i Bergen av 28.02.06 at Dyrebeskyttelsen i Bergen prisverdig har utlovet dusr for oppklaring av de grusomme kattedrapene i Bergen. Daglig leder ved hjelpesenteret til Dyrebeskyttelsen i Bergen opplyser at det ikke finnes noe lovverk for denne type forbrytelser. Heldigvis finnes det bde praksis og lovverk som gir bde straffer og bter for slike kattedrap.

Dyremishandling ved henging slik som i Bergen, er ulovlig i henhold til dyrevernloven, og kan i henhold til dyrevernloven 31. Straff, dmmes slik: Bryt nokon med vilje eller i aktlyse fresegn gjeven i eller med heimel i denne lova, vert han straffa med bot eller fengsel i opptil 1 r. Er brotet grovt, kan straffa vera bot eller fengsel i opptil 3 r."

Nr det gjelder praksis og andre rettsregler vedrrende ulovlige drap p katter er dette si: Det er forbudt avlive katter som er i noens eie, hjemlse katter p annen manns grunn (straffelovens par. 407) samt hjemlse katter p egen grunn. Det trengs positiv lovhjemmel for avlive katter. Det finnes ingen hjemmel i norsk lov for avliving av katter som man selv ikke eier. Det er heller ikke tilstrekkelig for avliving av katter at de str i fare for lide i utrengsml slik som Dyrevernlovens par. 2 ofte feiltolkes. Avliving av fremmede katter kan bare skje etter Dyrevernlovens par. 6 annet ledd nr katten er s syk, skadet eller hjelpesls at den ikke kan bli bra igjen, og nr avliving er ndvendig for hindre mer lidelse for dyret. Heller ikke Kommunehelsetjenesteloven, Smittevernloven eller Husdyrloven hjemler adgang til avlive katter. Innfanging av katter flger ogs reglene for avlivning av katter i egen forskrift der skyting normalt ikke er tillatt. En Avsagt dom i Halden dmte en kattefanger til betale kr. 7.500,- i bot fordi vedkommende hadde fanget en annens katt i kattefelle med hensikt drepe den. I mai 2004 dmte Romerike politidistrikt en mann til betale en bot p kroner 8000 samt betale katteeieren kroner 2000 i erstatning for ha drept katteeierens katt med en vedkubbe. I tillegg har to borettslag som ville avlive katter som kom inn p borettslagets omrde ftt rettens kjennelse p at dette er en lovstridig handling.

Vi fr hpe at personen(e) bak disse grusomme kattedrapene blir funnet slik at Bergen kan bli en tryggere by leve i. For mennesker som dreper kjledyr p denne mten, er ogs i stand til beg lignende handlinger overfor mennesker.


Med vennlig hilsen

Bodil Eikeset

07.05.2005. En kommentar til denne saken i Dagbladet. To menn er idmt 35 timer samfunnsstraff og 5000 kroner i bot for ha brutt 2 i Dyrevernloven: De to mennene har seigpint en kattunge til dde ved koke den i mikroblgeovnen, samt mishandlet en annen katt p samme mte. Dyrevernlovens 2 er grunnparagrafen som sier at dyr ikke skal pfres undig lidelse. Nr en s grov mishandling ikke gir mer enn 35 timers samfunnsstraff og 5000 kroner i bot, hvor stor lidelse skal et dyr egentlig pfres fr ubetinget fengselsstraff idmmes? NHF frykter at denne dommen skal bli en mal i senere saker.

Anita A. Pedersen, NHF

15.4.2005. Angende reportasjen i NRK Sogn og Fjordane: Dyrevernarar reagerer p kattejakt.

Rdmannen i Leikanger kommune

Den senere tids medieomtale av kattedreping i Leikanger virker som et gufs fra en primitiv fortid. For over 1000 r siden ble dette afrikanske dyret innfrt til Norge, men fortsatt har vi ikke tatt det ansvar som fulgte med. Katten er uten forutsetning for klare seg alene i vr fauna, og kommer som hjemls straks i en ndsituasjon. Norsk kattehold, kombinert med mangel p offentlig og privat ansvar, har skapt et omfattende og underkjent dyrevernproblem.

Vanlig moral, dyrevernloven og den europeiske kjledyrkonvensjon plegger Norge en srlig plikt til forebygge hjemlshet hos kjledyr. Forutsetningen for oppn dette er et klart forbud mot drepe en frisk katt, og en like klar plikt til hjelpe den som rammes av omsorgssvikt eller uhell.

Forebyggelse bestr i arbeide for gode holdninger og ansvarlig dyrehold, herunder merking og formeringskontroll. Hjelpen bestr i gripe tidlig inn overfor uansvarlige katteeiere, og ta hnd om dyr i nd. Om en katt viser seg s lite tillitsfull at adopsjon er umulig, skal den steriliseres og settes ut igjen under et enkelt omsorgsprogram. En slik katt trenger daglig tilsyn med sunn mat, friskt vann og enkel ly. Dette er satt i system mange steder, bde i Norge og andre land. Det finnes massive og gode erfaring med modellen, som lett kan gjennomfres av det offentlige, foreninger eller private.

Tidligere drepte man katter som ble hjemlse, og dette skjer tydeligvis i noen grad fortsatt. Mye tyder p at man i Leikanger mangler kunnskap om denne del av moderne dyrevernarbeid. Og man har heller ikke ftt med seg hva solid erfaring viser: At dreping bare ker problemet. Dette fordi det er kattens lave status som er hjemlshetens hovedrsak. Dreping styrker de holdninger som skaper hjemlshet. Om samfunnet derimot viser vilje til gjre en anstrengelse for hjelpe, viser man at en katt er verd noe. Dette styrker de holdninger som frer til ansvarlig dyrehold. Fortsatt dreping vil sledes innebre at mlet om fravr av hjemlshet vil vre umulig n.

Jeg hper de involverte parter i Leikanger vil sette seg inn i lett tilgjengelige erfaringer fra vr tids dyrevern, slik at de kan sette i verk en klokere modell. Det vil vre til glede for bde mennesker og dyr.

Bent Ellingsen
Medlem Norsk Huskattforening

24.2.2005. Flgende to artikler kan leses i Sarpsborg Arbeiderblad 24.2.2005, og disse har jeg lyst til kommentere: Avliver ville bykatter og Dyrebeskyttelsen positiv til tiltaket. Guro Brunsby, som av avisen presenteres som nestleder i den lokale Dyrebeskyttelsen, synes tiltaket med avliving av katter er fint og presiserer at "[d]et er faktisk gratis avlive eierlse katter hos veterinrer. Man m da fylle ut et skjema fra distriktsveterinren." Jeg undres litt over hva hun egentlig forsker uttrykke med dette. Slik det n framstr i Sarpsborg Arbeiderblad virker det nrmest som en slags oppfordring om at enhver som synes seg plaget av det de antar er en "villkatt" i Sarpsborg sentrum (eller i landet generelt?) kan fange inn katten og bringe den til veterinr for avliving? Privatpersoner har s vidt jeg vet ikke myndighet til sette igang slike tiltak. Igjen reagerer jeg p ordvalget, at benevnelsen "villkatt" benyttes nr det er snakk om hjemlse katter, men jeg har nesten gitt opp presisere distinksjonen mellom villkatt og hjemls katt. Nr det er sagt: Brunsbys utsagn baserer seg s vidt jeg kan se ikke p den plattformen som Dyrebeskyttelsen Norge har lagt til grunn for sin virksomhet, jeg viser spesielt til avsnitt 4.3 som omhandler katt. Jeg vil sitere et utdrag fra plattformen som man vel m kunne si er arbeids- og holdningsgrunnlaget for Dyrebeskyttelsen (teksten i sin helhet kan leses ved trykke p lenkene ovenfor):
"Statlig dyretilsynsmyndighet m vre ansvarlig for at effektive tiltak blir iverksatt for forebygge og avhjelpe hjemlshet. Hjelpetiltakene m ta utgangspunkt i at dreping skal vre ulovlig, mens plikten til gi umiddelbar hjelp skal vre utvetydig. Katter som er eller kan gjres egnet for adopsjon skal formidles til ansvarlige hjem. Katter som er uegnet for adopsjon skal steriliseres, merkes og gjenutsettes under forsvarlig omsorgsprogram. Avliving godtas bare som ndlsning i helt spesielle tilfeller, etter at alle andre tiltak er forskt og det er klart at dyret ikke vil kunne gis en akseptabel tilvrelse."
Dette er helt i trd med Norsk Huskattforenings standpunkt. Norsk Huskattforening har gjentatte ganger skrevet om Hjelpeplikten og oppfordret folk til overholde denne selv om enkelte dyrevernsnemnder gir kontrabeskjed, senest i medlemsbladet Huskatten 1/2005.
Brunsby hevder videre at "[d]essuten er de [kattene] ofte brere av kattepest og kattehiv." Jeg undres p hvilket grunnlag Brunsby sier dette? Har kattene vrt underskt av veterinr eller er "diagnosen" basert p observasjon gjort av Brunsby selv eller folk i omrdet? Det er betenkelig at grupper som sorterer under navnet Dyrebeskyttelsen motarbeider Dyrebeskyttelsen Norges retningslinjer for hndtering av hjemlse katter, og jeg kan ikke se hvordan uforbeholden sttte til det Brunsby kaller en "opprenskningsaksjon" (jeg kan ikke hjelpe for at jeg her asossierer med fjerning av sppel i gatene) tjener arbeidet med heve kattens verdi eller generelt gagner arbeidet for dyrs velferd.

Anita A. Pedersen
Medlem Norsk Huskattforening

25.11.2025 Katter i pine: Det br vre en selvflge at en katt likestilles med en hund nr eieren dr. Dersom en hunds eier dr, srger Politiet for hente ut hunden og plassere den i et hundepensjonat der den kan bli omplassert til et nytt hjem. Nr det gjelder katt, varierer Politiets handlemte. Noen srger for gi beskjed til Mattilsynet (der dyrevennemnda sorterer). Da blir katten avlivet fordi Mattilsynet ikke har apparat til hjelpe praktisk. Politiet kontakter i enkelte tilfeller lokale dyrevernforeninger, som Dyrebeskyttelsens lokalforeninger. I slike tilfeller blir katten vanligvis tatt hnd om av Politiet og omplassert til nytt hjem. Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus (DOOA) har jo mange eksempler p overtakelse av katter som eier har ddd fra. Man br be Mattilsynet sende et rundskriv til alle politidistrikter med beskjed om at katt og hund skal likestilles nr eier dr.

23.11.2025 Katter i bur dumpet i sjen: Problemet er at mishandling av dyr ikke har konsekvenser. Slike saker anmeldes og henlegges. Dermed sender myndighetene ut signal om at mishandling av dyr ikke er s farlig ettersom det jo kun dreier seg om dyr. Det m vre en mlsetting for dyrevenner jobbe mot at anmeldelser av dyremishandling ikke henlegges, men straffes ettertrykkelig.

22.10.2025 Etterlyser nye hjem til herrelse katter. NHFs leders kommentar til denne saken.

16.10.2026 Ordfrer vil drepe villkatter - Kommentar fra NHFs leder finner du her.

04.10.2026 Dyr som lider er et offentlig ansvar - en kommentar til denne saken i Aftenposten.

20.07.2004. Innlegg fra NHFs leder i Adresseavisen: Katter skal ikke g i bnd.

08.07.2004. Hjemlse katter i Vestfold - en kommentar til denne artikkelen i Tnsberg Blad