|
Hvordan skal jeg fre katten min?
Dette br du huske p nr du frer katten din:
* Du br bruke et for som inneholder tilstrekkelige mengder animalske rvarer (kjtt),
f.eks. for fra veterinr eller dyreforretninger. Whiskas er et godt fr som du
fr kjpt i dagligvareforretninger. Trrforet kan st fremme hele dagen. Katten er et
vanedyr nr det gjelder mat. Dersom katten din ikke vil ta til seg et nytt for, s bland
derfor det gamle foret med det nye og venn den gradvis til kun spise det nye foret.
* Gir man tilskudd av andre nringskilder (f.eks. fisk) br ikke disse overstige 10-15%
av kattens totale forinntak.
* Katten skal alltid ha tilgang til rent vann.
* Man br vre oppmerksom p magnesiuminnholdet i foret. Det skal ikke overstige 0,08%.
Tilbake til toppen
Kattesykdommer - Toxoplasmose
Det finnes f kattesykdommer som gr direkte p mennesker. Forskjellige typer
innvollsormer samt ringorm lar seg enkelt kurere og finnes ogs hos andre dyr.
Den meget omtalte toxoplasmose er en orm som finnes hovedsakelig i rtt/drlig stekt
kjtt og uvaskede grnnsaker. Denne ormen finnes oftere hos andre dyr enn hos katt.
Kun omlag 2% av voksne katter har den i avfringen. Det er kun usmittede gravide kvinner
som spiser slik smittet avfring som kan pfre fosteret smitten. Men over halvparten
av voksne mennesker er allerede smittet og er derfor immune.
Til alle gravide kvinner: Kos deg fortsatt med din katt. Det er ikke den som er hovedrsaken til toxoplasmose !
Les mer om toksoplasmose: Utdrag fra bladet Legemidler og Samfunn.
Du finner ogs en god og opplysende artikkel om graviditet og toksoplasmose her.
Katter er dessuten ikke den eneste kilden til toxoplasma i Norge:
Les mer hos Landbruksdepartementet.
Norge m iflge EU-bestemmelser sende inn rlige rapporter om zoonoser.
Zoonoserapporten for 2004 viser at det bare er registrert 1 tilfelle av toxoplasmose i
rene 1999 -2004. Sykdommen fremstilles ikke som et alvorlig problem, og det er derfor
heller ingen meldeplikt annet enn nr den frer til hjernebetennelse. Det heter ogs at
"det har liten hensikt teste katter for toxoplasmose."
Veterinrinstituttet skriver at det er liten sannsynlighet for bli smittet av
toxsoplasmose direkte fra huskatt. Drlig varmebehandlet kjtt er en viktigere smittekilde.
Les mer p veterinrinstituttets sider.
Fakta om Toxoplasmose
Smittestoff: Den encellede parasitten Toxoplasma gondii.
Forekomst: Over hele verden, men mer vanlig i varme strk.
Symptomer hos menneske: Vanligvis ingen spesifikke symptomer. Lette forkjlelseslignende symptomer kan forekomme. Hos gravide kan frstegangssmitte, spesielt i frste del av svangerskapet, fre til abort eller alvorlig fosterskade.
Inkubasjonstid: 5 21 dager.
Smittekilder: Utilstrekkelig varmebehandlet kjtt, uvaskede grnnsaker, br og frukt, samt drikkevann av tvilsom kvalitet. Avfring fra smittede, ikke-immune katter.
Smittemte: Smitter gjennom munnen.
Forebygging: Gravide br unng utilstrekkelig varmebehandlet kjtt og vaske grnnsaker, br og frukt godt, samt vre nye med hndvask og kjkkenhygiene. Parasitten dr ved oppvarming (67 C) og frysing (-20C). Videre br gravide unng kontakt med katteavfring, samt bruke hansker ved hagearbeid. Ved utenlandsreiser br en vre spesielt oppmerksom p disse forebyggende tiltakene.
Behandling: Ikke ndvendig hos friske eller ikke-gravide. Gravide br oppske lege ved mistanke om smitte med Toksoplasma.
Kilde: Veterinrinstituttet.
Mer om toksoplasmose og toxoplasma finner du i denne artikkelen p forskning.no: Fakta om toksoplasmose og toxoplasma.
Tilbake til toppen
Kattesykdommer - Ringorm
Ringorm er egentlig en sopp-/hudsykdom som inntreffer hos mange dyr der immunforsvaret er drlig. Derfor rammes helst kattunger og ikke voksne katter som fr godt stell og ellers er friske. En frisk voksen katt som fr ringorm, vil bli frisk av seg selv i lpet av ca 2 uker uten behandling og ingen symptomer vises p katten. Noen f mennesker kan ogs bli smittet av ringorm enten mennesker imellom eller fra et dyr. Det vises da en rd flekk p huden som kan behandles med kremen Canesten som er reseptfri. Flekken forsvinner da i lpet av noen dager.
Ringorm er en C-"sykdom" som ikke er varslingspliktig. Likevel blir ringorm p katt fortsatt mtt med hysteri ogs blant noen veterinrer som av gammel uvane anbefaler avlivning. Det er det samme som si at en katt som har re-/pelsmidd br avlives ! Dersom din veterinr anbefaler avlivning av din katt dersom den fr konstatert ringorm, s imteg veterinren og presenter for ham/henne det som skrives her.
Fr brukte man tabletter som het Lamotylatabletter (griseofulvin). Den hadde bivirkninger og er n ikke i bruk. Dessuten har det visstnok kommet et middel som skal dryppes i munnen (?) p katt som heter Itrafugol. Nye tabletter som er svrt effektive og uten bivirkninger selv i hye doser og som ogs kan brukes p kattunger heter Program Lufenuron. Her kommer oppskriften p bruk av Program Lufenuron:
BENYTT PROGRAM LUFENURON (loppemiddel for katt og hund). KJP PAKNINGEN FOR HUNDER DER 1 TABLETT ER 400 MG.
1 KATT SKAL HA 100 MG LUFENURON PR KG KROPPSVEKT. EN KATT P OMLAG 4 KG SKAL DERMED HA HELE HUNDETABLETTEN P 400 MG. TABLETTEN DELES I TO ELLER FIRE FORDI DEN ER STOR FOR EN KATTEMUNN.
ETTER TO UKER GJENTAS KUREN. DEN KAN GJERNE GJENTAS EN GANG TIL MED TO UKERS MELLOMROM.
Skift underlag og vask litt ekstra der katten oppholder seg. Det er viktig av man benytter dosen for hund og ikke for katt. Forskningsresultatene viste nemlig at kattedosen (loppemiddelet) for katt ikke var sterkt nok til kurere ringormsmitten p katt. Tablettene er ufarlige selv med hy dose.
Man antar at omlag 30 prosent av norske katter har ringorm til enhver tid. Ringormen kan vre symptomfri.
Det er bevist at de katter som en gang har hatt ringormsmitte, ikke blir smittet flere ganger."
Kommentar fra Kari Mills
Det ryster ogs meg at en veterinr i dag, med all den dokumentasjon
som foreligger, anbefaller avliving p.g.a. ringorm (Tinnea). Tinnea
er i samme familie som fotsopp og "jock itch" (noe idrettfolk lett
fr), avliving blir aldri nevnt.
Med jevne mellomrom, fr vi katter inn med ringorm. De har ikke vondt
eller lider noe av dette, s hvorfor drepe nr det s lett kan
kureres? Vanlig hygiene og Canesten 1% er alt som trengs.
Som Dyrebeskyttere br dreping kun kre lsning dersom dyret er s
sykt at det aldri kan bli friskt. Vi m ikke ty til lettvinte mter -
alle har krav p livet som de har ftt i gave, t.o.m. en katt med
Tinnea.
Lykke til - st p. Vi m hjelpe der vi kan.
Mvh
Kari Mills
Leder Dyreb. Sr Rog.
Nestleder Dyreb. Norge
Tilbake til toppen
Kattesykdommer - innvollsorm
Det finnes flere typer innvollsorm hos katt: bendelorm og spolorm er de mest vanlige. Hakeorm (en blodsugende orm) forekommer sjelden i Norge. Symptomer hos katten er sult, avmagring, brekninger, oppblst buk, spor av orm i oppkast/avfring/rundt endetarmspningen.
Bendelormen er hvit, flat og klebrig. De kan vre opptil 1 cm brede og varierer i lengde. Kroppen er delt opp i - 1 cm lange ledd og kryper ut av kattens endetarm hvor de blir hengende og trke og ser ut som sm risgryn. Den overfres som mellomstadier i smittede byttedyr.
Spolormene er runde, hyssingtykke og opptil 10 cm lange. De er gulhvite og er tilspisset i hver ende. Den overfres som egg eller larver i avfringen fra andre katter eller de kan tas opp fra smittede byttedyr. Kattunger kan bli infisert med larver utskilt i morsmelken.
Alle voksne katter br f ormekur innekatter ved mistanke om innvollsorm, utekatter 2 ganger per r. Kattunger blir smittet av moren og fr mageproblemer. De m derfor ogs behandles, men de m ha en ormekur tilpasset kattunger nr de er 4-5 uker gamle. Deretter ved 9-11 ukers alder. Kattemor m behandles samtidig for unng ny smitte. Nr kattungen kommer til sitt nye hjem m den behandles p ny. FLG BRUKSANVISNINGEN NYE!
Flgende midler mot orm finnes i dag p markedet:
Banminth: pasta mot spolorm
Droncit: tabletter mot bendelorm
Panacur: tabletter som tar begge typer orm
Drontal: tabletter som tar begge typer orm
Milbemax: tabletter som tar begge typer orm
Ved tvil om behandlingsform og ved alvorlige symptomer m veterinr kontaktes. KATTENS INVOLLSORM SMITTER NORMALT IKKE OVER P MENNESKER.
Artikkelen er hentet fra nettsiden til Dyrenes Velferd: dyrenes-velferd.no
Tilbake til toppen
Kattesykdommer - KATTEAIDS: FIV (felin immunodeffekt virus)
Det viktigste for at katten din skal unng FIV-smitte er :
a)Kastrer din hann- og hunnkatt. Smitten overfres ved bitt gjennom blod nr katter slss. Kastrerte katter slss lite og dermed blir ikke eventuell FIV-smitte overfrt ved bitt i slsskamp.
b)FIV smitter ikke gjennom spytt, kun gjennom blod. Dermed kan kastrerte katter som er FIV-infiserte vre sammen med ikke infiserte kastrerte katter og spise/drikke av samme matskl og bruke samme dokasse.
c) FIV-viruet smitter ikke fra katt til andre dyr eller mennesker.
Kari Mills' rapport om FIV.
FIV eller katteaids er en immunsviktsykdom som hjemlse og forsmte katter kan f.
Men med godt stell kan slike katter leve like lenge som katter som ikke har denne
immunsvikten. Testen for finne ut om en katt har FIV/Aids er i tillegg hyst
usikre. holde FIV/Aids-katter inne for at de ved bitt ikke skal smitte andre
katter, gjelder helst katter som ikke er kastrerte. Kastrerte katter med immunsvikt
vil slss s lite at det er sm sjangser for at de kan overfre sykdommen til andre
katter. Kastrerte katter med FIV/Aids kan derfor slippes ut.
Les mer om FIV/katteaids av veterinr Siri Martinsen,
leder i NOAH:
Hyppigheten av FIV er ca. 1,2 -4% i friske lavrisiko katter, og 11-14% i
syke og hyrisiko katter, iflge min lrebok. En studie fra 2002 sier 1-28%,
og det er penbart at en begrenset kattegruppe hvor et par har FIV vil f et
hyere gjennomsnittstall enn kattepopulasjonen som helhet. Flere studier
viser at eierlsekatter ikke er/har en strre risiko for spredning av FIV
enn eide katter:
"Feral cats in this study had similar or lower prevalence rates of
infections than those published for pet cats in the United States. Thus,
feral cats assessed in this study appear to be of no greater risk to human
beings or other cats than pet cats." (Prevalence of infectious diseases in
feral cats in Northern Florida, Luria BJ, Levy JK, Lappin MR, Breitschwerdt
EB, Legendre AM, Hernandez JA, Gorman SP, Lee IT, 2004)
"seroprevalence for FIV was significantly higher in male cats (6.3%) than in
female cats (1.5%). CONCLUSIONS AND CLINICAL RELEVANCE: Prevalence of FeLV
infection and seroprevalence for FIV in unowned free-roaming cats in Raleigh
and Gainesville are similar to prevalence rates reported for owned cats in
the United States. Male cats are at increased risk for exposure to FIV,
compared with female cats.("Prevalence of feline leukemia virus infection
and serum antibodies against feline immunodeficiency virus in unowned
free-roaming cats, Lee IT, Levy JK, Gorman SP, Crawford PC, Slater MR, 2002)
Det som teller er hvorvidt kattene sloss : hankatter er mer utsatt, fordi
viruset spres via bitt (Bold attitude makes male urban feral domestic cats
more vulnerable to Feline Immunodeficiency Virus, Natoli E, Say L, Cafazzo
S, Bonanni R, Schmid M, Pontier D, 2005). I den forbindelse kunne man jo
arhumentere for at kastrering av hankatter - ogs ville - er en mte
stoppe virusspredning p.
Det finnes vaksine, men jeg har ikke sett den brukt i Norge.
Nr det gjelder testene, s er de kommersielle testene av svrt variabel
plitelighet, og en katt behver ikke ha viruset selv om den tester positivt
for det. (Accuracy of polymerase chain reaction assays for diagnosis of
feline immunodeficiency virus infection in cats, Crawford PC, Slater MR,
Levy JK, 2005)
Nr det gjelder prognose og behandling, kan jo kattene leve med virus, men
relativt symptomfrie i 7-10 r - tatt i betraktning at kattene sjelden fr
viruset fr 2 rs alder (strst risiko etter 6 r), er jo dette nesten
normal lengde p et katteliv. Med andre ord skulle det ikke vre noen grunn
til avliving ved pvist virus (ta ogs i betraktning testens usikkerhet) -
ialle fall ikke for kattens skyld. Det er heller ikke noe "must" for
veterinrer foresl dette - isteden burde man informerte om
forsiktighetsregler i forhold til spredning. Det finnes ulike
behandlingsstrategier (stort sett behandle infeksjoner ettersom de kommer og
hindre at katten blir utsatt for skader og infeksjoner), og det utvikles
ogs behandling (som har vist seg fungere) basert p styrke
immunforsvaret til katten.(Therapeutic effects of recombinant feline
interferon-omega on feline leukemia virus (FeLV)-infected and FeLV/feline
immunodeficiency virus (FIV)-coinfected symptomatic cats, de Mari K, Maynard
L, Sanquer A, Lebreux B, Eun HM, 2004)
FIV felin immunodeffekt virus
Veterinr Kjetil Ueland, offentlig godkjent spesialist hund og katt, Doktor dyregod www.doktordyregod.no sier dette om FIV (Kilde: Dyrenes Forsvarer 3 20):
1. FIV har eksistert hos katter i svrt lange tider. Dette er ulikt HIV hos menneske som oppsto p 1970-tallet.
2. FIV er tilpasset katten. HIV er enn ikke tilpasset mennesket. Det vil ta mange generasjoner.
3. Smitte hos katt spres kun med bitt ellers ikke. Kastrering av hann- og hunnkatt er det viktigste tiltaket for forebygge smitte.
4. Katter i kolonier biter hverandre sjelden. Derfor er det lite smitte i kattekolonier.
5. I 1991 var forekomsten FIV i Norge ca 10% (tall basert p egen underskelse).
6. Symptomene p FIV er nedsatt immunforsvar/motstandskraft. Mange katter lever et helt liv uten vise tegn p sykdom. Andre kan f mange infeksjoner m.m. mot slutten av livet jamfr intakte hannkatter p ca 10-12 r.
7. Smittede katter skal ikke avlives !
8. FIV er ikke farlig for mennesker.
9. Jeg studerte en kattekoloni i over ett r. Det ble ikke overfrt virus fra positive hunnkatter til kattungene. Det ble ikke overfrt smitte mellom kattene. Imidlertid kan bruk av samme nl ved vaksinering og annen behandling overfre smitte.
Norsk Huskattforening (NHF) mener dette om FIV:
Hjelpesenteret for hjemlse katter i Roma, Torre Argentina Cat Sanctuary www.romancats.com, avliver ikke FIV-positive katter. De gr fritt sammen med de andre kattene og lever like lenge som ikke FIV-positive katter. De begrunner det med at alle deres katter er kastrert fra 8 ukers alder og sjansen for overfre smitte er derfor liten idet FIV kun smitter gjennom blod. FELV-katter derimot avliver de fordi her kunne friske katter smittes ogs gjennom drpe, spytt og felles matskler. Fr 1997 avlivet de katter som testet FIV. I denne perioden var FIV-prosenten stabil p 5%. De besluttet da i 1997 og kastrere alle katter fra 8 ukers alder og lot vre avlive katter med FIV. Fra 1997 har antall FIV-positive katter holdt seg stabilt p 5% uten avlivning av FIV-positive katter. NHFs syn p FIV er dette:
1) Nei til avliving av katter som tester positivt p FIV/katteaids.
2) Ja til FIV/aids-testing for innhente statistisk materiale uten avliving. NHFs standpunkt er tatt ut fra nedenstende forhold:
1) Katter som tester positivt p FIV/aids kan leve like lenge som katter uten FIV/aids med normalt godt stell.
2) Kastrerte katter slss minimalt, s smitte gjennom blod er sjeldent.
Kommentarer til ovennevnte:
FIV er forkortelse for Feline Immunodeficiency Virus og tilsvarer HIV hos mennesker. Viruset finnes i blodet. Hos katter overfres viruset oftest mellom hannkatter som sloss og biter hverandre.
FIV-katter kan leve like lenge som katter som ikke er smittet av FIV/aids. I 1995 tok DB Sr-Rogaland inn en katt til kastrering.Veterinren mente den var ca. 10 r den gang, og det ble konstatert FIV. Katten dde rett fr pske i r 2005 p.g.a. nyresvikt og var da 22 r. FIV er ikke avlivingsgrunnlag s lenge katten er frisk og i god form. FIV tilsier at katten har nedsatt immunsystem, men med godt stell kan den leve like lenge som en ikke HIV-positiv katt.
Tester for finne ut om en katt har FIV/Aids er i tillegg hyst usikre. holde FIV/Aids-katter inne for at de ved bitt ikke skal smitte andre katter, gjelder helst katter som ikke er kastrerte. Kastrerte katter med immunsvikt vil slss s lite at det er sm sjanser for at de kan overfre sykdommen til andre katter. Kastrerte katter med FIV/Aids behver derfor ikke holdes kun inne.
Det er som sagt fullt mulig for en katt som er smitted av FIV leve et godt og langt liv.
Tilbake til toppen
Kattesykdommer - FVB: Kattepest
Kattepest - eller Felin Panleukopeni - forrsakes av kattens parvovirus (FPV). Sykdommen er svrt smittsom og er karakterisert ved plutselig utbrudd av disse symptomene:
feber
anoreksi
depresjon
leukopeni (mangel p hvite blodlegemer)
oppkast og (blodig) diar
svelgingsvansker
uttrking
Inkubasjonstiden er fra 2 dgn til en uke, mest typisk 4-5 dager. I sin mest akutte form kan katten kan d i lpet av f timer etter utbruddet av symptomene, mer vanlig er det med et sykdomsforlp p 1-2 dgn. Ddeligheten varierer mellom 25 og 75%. Katter som overlever de frste fem dagene (og ikke fr sekundrinfeksjoner eller andre komplikasjoner) vil som regel friskne til igjen. Det tar i s fall flere uker fr katten er seg selv igjen.
Sykdommen kan ogs vre subakutt eller subklinisk med svake eller ingen kliniske symptomer. Yngre katter blir gjerne alvorligere rammet enn eldre dyr. Drektige katter kan bli smittet og fde klinisk syke kattunger, uten at moren har synlige sykdomstegn. Disse kattungene vil bli rammet av ataksi (usthet) i lpet av de tre-fire frste leveukene. Smitte av hunnkatter tidlig i drektigheten kan ogs fre til abort, mummifisering av fostrer eller ddfdte kattunger.
FPV er et lite (20 nanometer), svrt stabilt DNA-virus. Det er resistent mot de fleste desinfeksjonsmidler, med unntak av hypokloritt og formalin. FPV infiserer kjernen i celler som er i delingsfasen, det tar ca. ett dgn fra vertscellen blir infisert til den er fylt av ferdige viruspartikler og sprekker.
FPV finnes i hele verden. Det er stor sannsynlighet for at en frisk uvaksinert katt vil bli smittet om den kommer i kontakt med et sykt individ - smittestoffet skilles ut i alle kroppssekreter. Viruset kan overfres via gjenstander, dyr og mennesker. Smittestoffet kan overleve i det fri i flere mneder, muligens i flere r.
Kattepest kan forsksvis behandles ved behandle uttrkingen ved hjelp av intravens tilfrsel av elektrolyttlsninger. Dessuten br det gis bredspektrede antibiotika for hindre sekundrinfeksjoner.
Ved obduksjon av katter som dr av kattepest ser en forandringer i tynntarmen og dematse, bldende lymfeknuter. Kattunger som er smittet i fosterlivet vil ha en underutviklet lillehjerne.
Katter som er vaksinerte mot kattepest er svrt godt beskyttet mot sykdommen, forutsatt at en revaksinerer dyret regelmessig (fr var det n gang i ret, men per 2005 er regelen annet hvert r). Kattunger som vaksineres, fr en blandingsvaksine som ogs er mot kattepest, s det er derfor svrt uvanlig at rasekatter, f.eks. (som hellig birma) er lette ofre for kattepest. Allikevel er det bra holde immunforsvaret deres s sterkt som mulig og holde dem borte fra lskatter som ikke blir vaksinert.
En katt som har overlevd et angrep av kattepest vil vre immun resten av livet og trenger ikke senere vaksinasjon.
Kattepest kan ikke smitte mennesker, men andre kattedyr og mink (Mustelidae) kan bli syke av FPV.
Tilbake til toppen
Fltt, "skaumann", tix p katt (og hund)
Fltt, "skaumann", tix p katt (og hund). Verst i Vestfold?
Her nede i Norges minste fylke ser denne vren/sommeren ut til bli et rekordr for disse lite ettertraktede skapningene! De suger blod fra bl. annet katter, hunder og mennesker, og kan bli nesten 1 cm i diameter fr de er fulle av blod og vakler hen for legge egg.
Det strste problemet med dem er at de KAN medfre en bakteriesmitte som kalles "Borrelia" som i verste fall kan vre varig lammende og i noen f tilfeller ddelig for mennesker. Ser ut som om katter og hunder er mer resistente mot denne smitten enn vi mennesker er. Problemet er at kattene drar dette inn i huset og kanskje oppi sengene hvor vi kan bli bitt ogs.
Vi har hatt katt i alle r,- de siste rene har vi hatt en langhret "heisakatt" kalt Gizmo som elsker vre ute og har fri tilgang ut gjennom katteluke.
Artikkel i Dagbladet i dag 11/5 (http://www.dagbladet.no/dinside/2005/05/12/431539.html) tar opp problemet selv om "krigstypene" der nok er for f solgt noen ekstra aviser.
Vr langhrete "Gizmo" bor i Stavern og i r har vi sett at den har blitt bitt av fltt oftere enn noen gang fr.
Heldigvis finnes det et reseptbelagt middel (som ikke selges p apotek), som dyrlegene selger selv. 3 pipetter med en vske ligger i vr pakke, hele pakka varer i 3 mneder. (4 ukers varighet for i hver pipette som pfres bak rene og i nakken rett p huden til pus). Middelet skal hjelpe effektivt mot bde lus, lopper og fltt forsikret vr vetrinr i Larvik.
Se link her: http://community.webshots.com/photo/100275614/343218365PDlIXf
Videre fr man kjpt en liten pose med plastpinsetter som settes inn p hver side av kjevene p dette glupske insektet hvorp man vrir rundt slik at kjevene slipper taket i huden.
Se link til bilder her: http://community.webshots.com/photo/100275614/343218178priUKe, og her: http://community.webshots.com/photo/100275614/343218242XhmyYb.
NB: Denne postingen er IKKE ment som reklame for spesielle produkter. Undertegnede har IKKE "kaninunger og btplasser" sammen med produsenter, selgere eller veterinrer som forhandler disse varene. Innlegget er kun skrevet for gi folk nyss om hva som kan gjres med et stort problem for mange katter (srlig langhrete) og katte-eiere i fltt-rike omrder.
mvh
Dag Deberitz
P.B. 25, 3291 Stavern
Tlf: (+47) 922 35777
Besk mine fotoalbum med dykking, UV-foto, katter og annet:
http://community.webshots.com/user/busdiver_/
Tilbake til toppen
|
