Kjledyr i leilighet og hybel
februar 2001
Av hyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschin
Flere kjledyreiere
fortviler over nye og penbart overivrige - styreledere og deres holdninger
til kjledyr i borettslag. Dyreeierne spr om og i tilfelle hvilke rettigheter
dyr har. Svaret er som flger etter den nye husleielovens 5-2 fra
01.01.2026 som lyder slik:
Selv om utleieren
har fastsatt forbud mot dyrehold i eiendommen, kan leieren holde dyr dersom
gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren
eller de vrige brukerne av eiendommen.
I
henhold til husleielovens 5-2 er det sledes i utgangspunktet tillatt med
vanlige familiedyr uten ske borettslaget om tillatelse p forhnd. Dersom
dyreholdet i ettertid viser seg vre til beviselig og alvorlig sjenanse for
andre beboere, kan styret vurdere nekte dyreholdet. Dyreeieren kan
etter eventuelt ha blitt nektet ha dyret, likevel ske om f beholde
dyret dersom dyreeieren har "gode grunner" for ha dyret. Skalte gode
grunner varierer fra den grunn at man er vandt til ha dyr til behov for
ha frerhund. Listen for god grunn m legges s lavt at gode grunner i
realiteten m ansees uskrevet annet enn som hjemmel for nekte noen ha
f.eks. fem hunder eller ti katter i leiligheten.
Det kan i utgangspunktet
i k k e nedlegges f o r b u d mot dyr av utleieren. Det er
fullt tillatt for enhver i ethvert leieforhold holde dyr forutsatt at
kjledyret ikke er til sjenanse for andre leieboere. Den som hevder at et
kjledyr sjenerer m selv bevise det. En pstand om sjenanse er ikke nok,
heller ikke enhver sjenanse. At en katt mjauer er dyrets natur, og er det
frst tillatt ha katt, m det aksepteres. Det samme gjelder at en hund
bjeffer som vakthund.
Vedtekter eller
ordensforskrifter med forbud mot dyr er u g y l d i g e og skal
oversees. Det samme gjelder kravet om at den som har, eller akter anskaffe
dyr, m ske om det. Slikt er ikke gyldig lenger. Derimot kan utleier kreve
at den som har dyr, r e g i s t r e r e r dyreholdet hos utleier.
Antall dyr man kan ha, er det ikke sagt noe om i loven. Det beror p den
enkeltes behov, men her gr det en grense det er vanskelig si noe generelt
om.
Vedtekter eller andre
utleiebestemmelser kan fastsette regler om dyreholdet s langt det dreier seg
om husordensregler og ikke regulering av leieboernes innendrs aktiviteter.
Hunder kan plegges bndtvang p eksempelvis borettslagets eiendom. Katter
kan derimot ikke ptvinges bndtvang fordi det oftest vil vre
dyremishandling. Heller ikke kan det kreves at det skal vre en innekatt, en
sterilisert hunnkatt eller en kastrert hannkatt, men her kan det fremmes
sterke anmodninger om inngrep for at katten skal holde fred nr det er
lpetid.
Det er en forutsetning at
dyreeieren er meget renslig i holdet av dyret. Katter skal ha tissekasse med
beste sort sand som rengjres etter hvert besk. Brukt sand kastes i
spesialposer som lukkes for lukt. Hunder m luftes regelmessig og ha utmerket
pelsstell og ndvendig mosjon avhengig av rase. Frsteklasses dyrehold er
dyreeierens tilbakebetaling til utleier og andre leiebeboere for en mer
liberal lov om dyrehold enn det var fr. Den nye loven er en lovfesting og
utvidelse av det prinsipp som ble knesatt av Hyesterett for noen r siden i
den skalte Emmelinedommen om fritt hold av innekatt som ikke sjenerte
andre. Jeg hadde selv gleden av vinne saken for katteeieren i Hyesterett.
En nylig avsagt dom i Agder
lagmannsrett konkluderte med at et borettslag ikke med hjemmel i husleieloven,
borettslagsloven og eierseksjonsloven (sameieloven) fritt kan nekte beboerne
ha hund uten pvise at dyreholdet faktisk er til alvorlig sjenanse for
andre. Det betyr at i utgangspunktet er det tillatt holde kjledyr i henhold
til husleieloven, borettslagsloven og eierseksjonsloven samt at alle
bestemmelser i et borettslags/sameies vedtekter og husordensregler om at
dyrehold ikke er tillatt, strider mot husleielovens, borettslagslovens og
eierseksjonslovens intensjoner.
Hund og katt i leilighet - to hyesterettsdommer og en lovendring
- av hyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschin 24.10.02
Hold av katt og hund er blitt et rettssprsml for mange av de vel 700.000 som bor i leilighet. Hyesterett har behandlet sprsmlet to ganger de siste 25 r. Temaet avstedkommer flelsesladede disputter blant de mange tusen som til stadighet er involvert i tvister om dyr i leiligheter. Juridisk er saken trolig n avklart med to hyesterettsdommer og en lovendring.
Ved den skalte " Hundedommen" inntatt i Rt 1977 s. 97 fastslo Hyesterett at det var adgang for et
borettslag til fastsette totalforbud mot hunder i sine vedtekter i medhold av den tidligere Husleielovs 22 til "sikring av god husorden---". (Lov av 16.06.2026).
I "Emmelinedommen" i Rt 1993 s. 1260 kom Hyesterett til det motsatte resultat for en innekatt.
Som flge av Emmelinedommen med et nytt syn p forholdet mellom mennesker og dyr kom lovendringen i den nye Husleielovens 5-2 annet ledds annet punktum (Lov av 26.03.2026):
" Selv om utleieren har fastsatt forbud mot dyrehold, kan leieren holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de vrige brukere av eiendommen."
Tilsvarende endring er foretatt i Borettslagloven 34 annet ledd (Lov av 04.02.2026) og i Eierseksjonsloven 19 siste ledd gjeldende for sameier (Lov av 23.05.2026). Lovendringen og premissene i Emmelinedommen innebrer at Hundedommen er satt til side. Det er n blitt adgang til holde dyr i leilighet p visse betingelser. Lovendringens tekst m forsts p bakgrunn av det som ble fastsltt i Emmelinedommen.
Uttrykket i lovteksten : "Selv om utleieren har fastsatt forbud " antas ble tatt med fordi mange borettslag og sameier ville ha et slikt forbud ved lovens ikrafttreden. Lovens uttrykk betyr neppe at en utleier har lovhjemmel for fastsette nye forbud etter at loven er trdt i kraft. Et eksisterende vedtektsforbud kan selvsagt beholdes om man nsker det, men srlig klargjrende vil det ikke vre eftersom forbudet kan oversees av leietagerne.
Adgangen til overse et forbud mot dyr flger av Emmelinedommen, og motsies ikke av lov-teksten. Det fremgr av dommen at leietageren anskaffet katten vel v i t e n d e om forbudet. Hyesterett uttalte at det i k k e ble lagt " srlig vekt p at Berge ( leietageren ) var kjent med forbudet i husordensreglene da han flyttet inn i borettslaget. " Klarere kan det vanskelig sies at et eventuelt forbud kan overses.
Uttrykket i loven om at man kan holde dyr i leilighet " dersom gode grunner er taler for det " antas vre et krav uten egentlig innhold. At man allerede har katt eller hund ved innflytting er i seg selv grunn god nok. Likeledes om man etter innflyttingen anskaffer katt eller hund som i Emmelinesaken. Det antas vre god nok grunn at man n s k e r holde og ha dyr. Noen bestemt grunn behver ikke foreligge. I Emmelinedommen ble anfrselen om "at adgangen til holde dyr (er) et vesentlig ledd i den enkeltes rett til livsutfoldelse " gitt medhold i Hyesterett med utsagnet om at et forbud mot dyrehold " vil forringe den enkelte beboers livskvalitet uten at hensynet til andre mennesker gjr inngrepet pkrevd ".
Hyesteretts uttalelse om " forringelse av livskvalitet " leder over til nyere dommer fra Tyskland. Der heter det at ha et kjledyr er e n m e n n e s k e r e t t . " Norske domstoler vil i dag sannsynligvis komme til samme resultat, ikke minst p bakgrunn av den tiltagende forstelse og bruk av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)som i 1999 ble gjort til norsk lov (Menneskerettsloven av 21.05.2026 ).
Lovens formulering "dersom gode grunner taler for det " kan man etter min forstelse se bort fra fordi det alltid vil vre gode grunner for det enkelte menneskes rett til holde dyr.
Lovens betingelsen om at "dyreholdet ikke er til ulempe " er derimot en reell forutsetning. Dette er ogs presisert i Emmelinedommen. Styret i borettslaget kan nekte fortsatt dyrehold dersom det godtgjres at det foreligger en ulempe forrsaket av dyreholdet. Hvorvidt katten eller hunden er til ulempe, kan rimeligvis frst konstateres e t t e r at katten eller hunden h a r f l y t t e t inn i leiligheten og bodd der i noen tid.
Kravet om u l e m p e viser at alminnelig genanse ikke er nok. Ulempe er et sterkere ord. Den som hevder at det foreligger ulempe for ham, m iflge lovens form g o d t g j r e det. Det er ikke nok bare hevde at det foreligger ulempe. Har en leietager allergi , er det ikke i seg selv nok. Allergien m trolig forverres p grunn av dyreholdet for kunne si at hunden eller katten er til ulempe.
Et krav i vedtektene om at man m s k e om ha dyr kan p samme vis overses. Adgang til ha dyr i leiligheten er ikke lenger gjenstand for sknad. Man har rett til ha dyr i leiligheten. Et rd til leietageren er underrette alle i oppgangen og gi styret melding om at man flytter inn med dyr. Det er ikke noe krav etter loven, men vedtektene kan formodentlig fastsette dette " til sikring av god husorden".
Hverken i litteraturen, de to hyesterettsdommene, motivene til lovendringene eller i senere dommer er det uttalelser om a n t a l l dyr det er tillatt holde i en leilighet. Loven selv setter ingen grense. En tallangivelse er vanskelig fordi det er forskjell p mulig ulempe fra en Grand Danois, en Toy Pomerian, en katt eller en innekatt. Det m trolig avgjres ut fra om hold av flere dyr i forhold til bare ha ett dyr er til ulempe for andre i oppgangen. Hvorvidt vedtektene kan fastsette en maksimumsgrense p antall dyr av forskjellig art og type , str pent .
For unng ulempe som loven nevner kan dette trekkes frem:
For hunder gjelder at den m holdes i bnd p eiendommen og srlig i oppgangen. Turging, lek og mosjon av hunden br skje andre steder enn p eiendommen. Alle ekskrementer m ieblikkelig fjernes med pose. Hunden m lres opp til ikke gj og bjeffe p "tomgang "i leiligheten og ellers. Alle hunder br identitetsmerkes. Er noen engstelig for hund, s hold den tett inntil deg og borte fra andre. La ikke barn komme bort til hunden uten under kontroll av deg. Bind og forlat aldri hunden alene p eiendommen. Vr til det ytterste renslig og vask og stell om ndvendig pelsen ofte.
For katter gjelder srlig strenge renslighetskrav. Kassen den gjr fra seg i m ha minst et fem cm lag med. Frsteklasses sand. H v e r g a n g katten har gjort fra seg, og ikke bare daglig , m ekskrementene fjernes og ndvendig etterfylling av sand finne sted. Sanden m skiftes fullstendig minst h v e r u k e og kassen rengjres og vaskes skikkelig. Slik unngs enhver lukt . Hvis katten ikke skal brukes i avl , er det tilrdelig at den kastreres eller steriliseres for unng kattunger og mjauing og skriking i parringstiden. Bruk av P-pillen frardes som kreftfremkallende over tid. Katter br identitetsmerkes. Vedtektene i laget kan ikke bestemme at katten skal g i bnd utendrs fordi det vil vre dyreplageri. Hold av katt kan ikke begrenses til innekatt. Ekskrementer og kattesand m ikke uten spesiell tillatelse kastes i sppelsjakten i blokken.
Plikt til hindre sjenanse fra katter
Nr det gjelder bo i fellesskap, er utgangspunktet at alle m vise toleranse og hensyn s langt dette er praktisk mulig for unng at man sjenerer hverandre undig. Sjenanse er jo et subjektivt begrep. Noen sjeneres av unger som leker og er hyrstede, og mange borettslag har gtt s langt at de forbyr barn leke ute ette kl. 17.00 ( i Oslo). Sledes kan sjenansebegrepet, som er et tyelig begrep, f uanede konsekvenser. Nr det gjelder nevnte borettslag, er dette pbudet n opphevet fordi det stred mot norsk lov.
Nr det gjelder katter, er dette dyr som ikke holdes i bnd og skal heller ikke det fordi det strider mot dyrevernloven. Sledes kan ikke en katteeier til enhver tid ha kontroll med hvor hans katt er eller hva hans katt foretar seg. Det er som med barn; man kan heller ikke ha full kontroll over dem til enhver tid. Min personlige mening er at katteeiere som bor i fellesskap skal kastrere/ID-merke sine katter. Kastrering gjr at kattene holder seg nr hjemmet og urinerer ikke slik som ukastrerte katter. Flere borettslag har inngtt avtaler med at katteeiere skal kastrere sine utegende katter. I tillegg kan brukerne av sandkassene legge en presenning, lokk eller nett over en sandkasse som ikke er i bruk fordi katter gr kun der de har tilgang hele tiden. Og dette er etter min mening en fin lsning for alle parter. Sandkasser er nrmest forbudt i USA , ikke p grunn av katter, men p grunn av at sanden er forurenset av miljgifter. Borettslag i Norge har ogs mer og mer gtt bort fra sandkasser fordi reglene krever at sanden skal skiftes hver 3. mned. Til tross for alle mulige tiltak kan man aldri gardere seg hundre prosent mot kattebesk av katter.
Mennesker har ogs plikt ta forholdsregler slik at dyr ikke undig sjenerer. Her kommer et utdrag fra et brev om dette:
GJERDELOVEN MM.
Det er bondens ansvar gjerde kreatur mv inne s de ikke forvolder skade hos annen mann. Hundeeieren m passe p at hunden ikke gjr skade eller er til ulempe, f. eks ved bite barn og andre. Katter kan ikke gjerdes inne og kan normalt heller ikke g i bnd (dyreplageri). Det er tillatt la katt g ls ute og ingen plikt til holde innekatt.
Enhver har rett til ikke bli plaget av andres dyr, og har rett til ptale det. Begge parter m utvise takt og hflighet, forstelse og imtekommenhet nr konflikt oppstr. Der katter gr ute og stundom kommer inn i andres leiligheter innebrer dette flgende:
For holde katten ute, m de som bor i leiligheten lage rammer til vindu og dr med nylonnetting eller annet hensiktsmessig materiale. Rammene kan settes inn med eller uten hengsler til dreie dren eller vinduet. Omkostningene ved installasjonene kan katteeieren bre som utgift til stenge dyr ute i likhet med bondens plikt til for egen regning gjerde sine dyr inne. Fr arbeidet igangsettes, forelegges anbud eller tilsvarende over kostnadene av naboen for katteeieren til gjennomsyn. Bare ndvendige og rimelige kostnader hensett til stedets standard pliktes betalt av katteeieren.
Tore Sverdrup Engelschin
Hyesterettsadvokat MNA
Dyrehold i boforhold - Tolkning av Husleielovens par 5.2
Svar til Dyrebeskyttelsen Norges lovtolking fra hyesterettsadvokat Tore
Sverdrup Engelschin.
Dyrehold i husleie og tilsvarende forhold
1. Husleielovens 5 - 2
lyder slik med virkning fra 2000.01.01:
Selv om utleieren har
fastsatt forbud mot dyrehold i eiendommen, kan leieren holde dyr dersom gode
grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de
vrige brukerne av eiendommen.
Tilsvarende lovtekst er
inntatt i den nye Eierseksjonsloven 19 siste ledd og vil bli tatt inn i den
nye Borettslagsloven som er under arbeid.
Bestemmelsen er ny og bygger
p prinsippene nedfelt av Hyesterett i den skalte Emmelinedommen ( Rt 1993 s
1260 ) der Hysterett med 3 mot 2 stemmer fastslo at en innekatt som ikke
generte andre fritt kunne holdes p tvers av borettslagets forbud mot
dyrehold. Domsresultatet er enstemmig fulgt opp av Agder Lagmannsrett for en
liten hund som ble holdt i strid med borettslagets forbud mot dyrehold ( dom
2025-11-02 i sak 00-322A) .
2. Lovteksten reiser
tolkingssprsml:
- Betyr det at den gamle
hovedregel om at generelt forbud mot dyr fortsatt kan fastsettes, men at det
kan gjres unntak hvis leieren har grunn til holde dyr og det ikke generer
andre.
- Eller er realiteten n
blitt den, at det ikke kan fastsettes generelt forbud mot dyrehold men at
dyreholdet kan forbys hvis det generer andre og leieren ikke har grunn til
ha dyr. Efter min mening er den siste forstelsen lovteksten den: riktige
fordi den gir uttrykk for bestemmelsens reelle innhold. Lovteksten innebrer
nemlig dette:
Leieren kan holde dyr
dersom gode grunner taler for det og dyreholdet ikke er til ulempe for
utleieren eller de vrige brukerne av eiendommen.
Utleieren kan like gjerne ha
denne bestemmelse i vedtektene eller husordensreglene:
Leieren kan ikke holde dyr
i eiendommen med mindre det er gode grunner for det og dyreholdet ikke er til
ulempe for utleieren eller de vrige brukerne av eiendommen.
Begge formuleringer
innebrer det samme og betyr at utleieren ikke kan nedlegge et generelt forbud
mot dyrehold. Den gamle hovedregel om adgang til forby dyrehold generelt
gjelder ikke lenger.
3. Mot dette kan innvendes at
lovteksten bruker uttrykket "selv om utleieren har fastsatt forbud --, og
at det dermed er akseptert at slikt forbud kan fastsettes. Selv om slikt
forbud fortsatt skulle kunne fastsettes, er det i tilfelle bare en formalitet
fordi realiteten er at forbudet er virkningslst og ugyldig i de tilfeller som
er nevnt. Et formelt forbud som i realiteten er virkningslst , br ikke fre
til at man dekreterer at det tidligere tiders hovedregel om generelt forbud
mot dyrehold er gjeldende.
Sannsynligvis skyldes lovens
formulering "selv om utleieren har fastsatt forbud mot dyrehold---" det
forhold at det pr lovens ikrafttreden allerede var en rekke borettslag mv med
et slikt generelt forbud mot dyrehold. Loven skulle ogs gjelde allerede
eksisterende forbud - dvs med tilbakevirkende kraft - derfor denne
formuleringen..
4. Det er fastsltt i
rettspraksis at det er u t 1 e i e r e n som m godtgjre at andre har ulempe
av dyreholdet. Likeledes er det utleieren som m bevise at leieren i k k e har
god grunn til ha dyr. B e v i s b y r d e n som man vil si , ligger p
utleieren for at dyreholdet ikke skal vre tillatt.
Allerede det faktum at
bevisbyrden ligger p utleieren , viser at det ikke lenger eksisterer noen
hovedregel om at dyrehold er forbudt. Tvertimot , regelen er blitt motsatt:
Dyrehold er tillatt med mindre utleieren kan godtgjre ulempe for andre og at
leieren ikke har grunn til ha dyr.
Den som har dyr , vil alltid
ha god grunn til det, og noe bevis for det motsatte kan utleieren vanskelig
stille opp., med mindre det dreier seg om et undig antall dyr. 1 - 2 hunder i
en leilighet kan man ha grunn til ha , men vanskelig 5 eller 10 . Eller det
dreier seg om dyr det ikke er noen god grunn til ha i en leilighet overhodet,
feks geiter (som forekom i mellomkrigstidens Oslo i Iladalen).
5. Fra motivene til den nye
lovbestemmelsen om tillatt dyrehold hentes fra hringsuttalelsenes forstelse
av det davrende lovutkast av samme ordlyd som loven:
Foreningen sttter
forslaget om at det settes grenser for utleierens rett til nekte dyrehold
(Advokatforeningen) --- det er uheldig gi leieren adgang til holde dyr
mot utleierens vilje, (Norges Huseierforbund ) " Ellers er de positive til at
det legges opp til en liberal regel om dyrehold." (Norges Leieboerforbund) ---det
er verdifullt at det bare er "rimelige" husordensregler som leieren har plikt
til flge.--= S lenge dyreholdet ikke er til sjenanse for utleieren --- br
leieren slippe fre bevis for at han har gode grunner for holde husdyr.
(Forbrukerrdet)
D e p a r t e m e n t e t er
enig i at leieren m kunne holde dyr selv om utleieren har satt forbud mot
dyrehold . Videre sies det at "Urimelige regler --- br leieren ikke vre
forpliktet til respektere." Selv om motiver ikke er lov , brer disse
uttalelsene et klart bud om at et generelt forbud mot dyr ikke behver bli
respektert. Da si at hovedregelen om forbud mot dyr fortsatt gjelder, er
mindre treffende, nr og s lenge en slik regel ikke behver bli respektert.
6. Den dom Agder Lagmannsrett
akkurat har avsagt , og som er nevnt foran , reiste problemet slik:
Sprsmlet er om det er
adgang til fastsette --- regler om forbud mot dyrehold dersom det ikke kan
pvises at det konkrete dyreholdet er til slik ulempe eller sjenanse."
Sprsmlet besvarte retten
slik etter gjennomgang bla av Emmelinedommen - den nye lovteksten i
husleieloven 5-2 gjaldt ikke tilfellet fordi det var oppsttt fr loven
trdte i kraft:
Lagmannsretten er ---kommet
til at husordensreglenes 18 om forbud mot dyrehold i Gullveien 11 Borettslag
ikke har hjemmel i husleieloven 22 jf borettslagsloven 34 s lenge reglene
praktiseres uten hensyn til om dyreholdet er til ulempe , det vil si til
sikring av god husorden
Dette betyr at lagmannsretten
fastslr at et generelt forbud mot dyrehold i k k e kan fastsettes selv fr
den nye loven gjelder. Enn mer m dette gjelde n nr den nye loven er trdt i
kraft. Den nye loven m ogs tolkes i lys av det hovedsynspunkt som fremkom i
Emmelinedommen og som er blitt ytterligere presisert i den nye dommen fra
Agder Lagmannsrett.
I Dyrebeskyttelsens
veiledning for dyreeiere er det uttalt at den gamle hovedregelen om at forbud
mot dyrehold fortsatt er gyldig. Dette er jeg, som det forsts, ikke enig i.
Likevel uttaler veiledningen
efter ha sagt at du kan kreve holde dyr i visse tilfeller,og hrer du til
slike tilfeller, s heter det:
Du kan flytte inn i et
borettslag der dyrehold er forbudt, og ta med deg dyret dit.
Hvis du har innekatt eller
andre dyr som bare er innendrs, kan du kreve ha disse uansett hva
borettslaget bestemmer om dyrehold.
Hvis du mener at du kommer
inn under husleielovens regel (den nye bestemmelsen behver du strengt tatt
ikke ske borettslaget om holde dyr.
Jeg mener disse uttalelsene -
som jeg er enig i - tvertimot viser at hovedregelen er at det er
tillatt holde dyr, ikke at det er forbudt. Et forbud man ikke behver
respektere kan heller ikke sies vre en gjeldende regel.
Min konklusjon er at
Dyrebeskyttelsen br endre sin veiledning og gi klar beskjed om at man som
leier eller andelshaver har rett til holde dyr i husleieforhold, borettslag
og eierseksjoner. Godtgjr utleieren eller styret at dyreholdet er til ulempe
for utleieren eller andre brukere av eiendommen, kan dyreholdet forbys, men
frst da. Et forbud mot dyrehold i vedtekter eller husordensregler behver man
ikke respektere . Kreves det at man m ske om ha dyr, behver man ikke
gjre det.
Efter min mening br man
imidlertid, uansett hva vedtekter, husordensregler eller
generalforsamlingsvedtak sier, alltid melde fra til utleier eller styret om
sitt dyrehold.
Seier for kjledyr i borettslag
Helt til lagmannsretten mtte Tonje
Karspersen ta saken for f beholde pomerianhunden Noona i leiligheten. Styret
i borettslaget ville kaste henne og datteren ut. Dommen kan f betydning for
mange. Tonje Kaspersen og hennes datter, som bor i et borettslag i Tinnheia i
Kristiansand, jubler etter at lagmannsretten ga henne medhold i at
miniatyrhunden ikke er til vesentlig sjenanse for naboene.
Ledelsen i borettslaget ville kaste familien
ut fra leiligheten fordi Tonje Kaspersen og datteren Sandra ikke orket
kvitte seg med sin kjre miniatyrhund Noona. Iflge husordensreglene er
hundehold forbudt, skriver Fdrelandsvennen.
Frste slag i saken gikk i Kristiansand
byrett hvor familen Kaspersen tapte for borettslaget. Agder lagmannsrett
konkluderte derimot med at utkastelsen var rettsstridig.
Retten finner at styret og
generalforsamlingen i borettslaget ikke hadde hjemmel for plegge Tonje
Kaspersen opphre med sitt hundehold under henvisning til husordensreglene,
skriver lagmannsretten i dommen.
Ledelsen i borettslaget karte ikke bevise
at den lille hunden er til sjenanse for de andre beboerne i Gullveien 11.
Pomerianerhunden holder seg for det meste innendrs og er for liten til g i
trapper. Nr den skal luftes fr den plass i Tonje Kaspersens hndveske.
Hundedommen i Agder lagmannsrett er
interessant for flere enn familien Kaspersen. Den fastslr nemlig at
borettslag ikke fritt kan nekte beboerne ha hund med hjemmel i husleieloven
og borettslagsloven uten pvise at dyreholdet faktisk er til alvorlig
sjenanse for andre. Det betyr at i utgangspunktet er det tillatt holde
kjledyr i henhold til husleieloven, og at alle bestemmelser i et borettslags
vedtekter og husordensregler om at dyrehold ikke er tillatt strider mot
husleielovens intensjoner.
Fra Norsk Huskattforening
konomi i eventuell rettsak
For mange av dem som (urettmessig) rammes av totalforbud mot dyrehold, er det ikke s lett kjre lpet helt ut - gjerne av konomiske grunner. Imidlertid har de et godt kort i bakhnd her - et dyr er medlem av husholdningen, og nr det frst har oppsttt tvist om dyreholdet, vil en eventuell sak dekkes av vedkommendes innbo- og lsreforsikring.
Det innebrer en egenandel i de fleste sakene p kr. 4.000.-, samt betaling av 20% av det overskytende. Resten dekkes under rettshjelpforsikringen i polisen opp til et tak p kr. 80.000.-.
For ordens skyld en nrmere presisering av ovenforstende:
En innbo/lsreforsikring dekker situasjoner der forsikringstageren kommer opp i en TVIST med noen andre, med unntak for en rekke saksomrder - f.eks. innenfor familie og arverett f.eks.
Forsikringen dekker tvisten fra den oppsto, og ofte vil jo det vre fr dyreeieren kontakter en advokat. Men det jeg egentlig vil presisere er at alle disse hjemforsikringsordningene har en klausul om at dekningen (som normalt er inntil mellom kr. 80.000 og kr. 100.000 litt avhengig av hvilket forsikringsselskap man bruker - og med fradrag for egenandel) ogs er begrenset til FORSIKRINGSGJENSTANDENS VERDI.
Hvis tvisten dreier seg om EIENDOMSRETTEN til dyret, vil dekningen egentlig ikke g utover dyrets verdi (jeg har hatt en slik sak for rettssystemet, men heldigvis var hunden bde Internasjonal Champion og en flere ganger benyttet avlshund, hvilket gjorde at forsikringsverdien var betydelig).
Men dreier det seg om en tvist om dyrehold, er det mere komplisert fastsl forsikringsgjenstandens (tvistens) verdi. Blir det en oppsigelsessak skulle det ikke vre noe problem med dekningen - da er det en rettssak for de alminnelige domstolene. N er det slik at i de fleste tilfellene gr det ikke s langt, og da kreves det en smule tankevirksomhet nr man skal presentere saken for forsikringsselskapet og diskutere denne problemstillingen.
Ole Christian Hie
Advokat
Prinsens gate 6
Postboks 578 Sentrum
0105 Oslo
tlf. 22 00 82 70
Nettside
|
